Helmer Andersen Gjedeboe: Forskjell mellom sideversjoner

Helmer Andersen Gjedeboe (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. apr. 2014 kl. 08:13

1 052 byte lagt til , 11. apr. 2014

Mellomlagring

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 032

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Gjedebo (Orkdal)|Gjedebo]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, underoffiser, høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.
+'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Geitbuan (Orkdal)|Geitbuan]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, [[underoffiser]], [[Leksikon:Dreier|dreier]], høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.
+Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer.
+Han ble gift med Marie Løkke fra Trondheim, og paret fikk fem barn. Han har mange etterkommere rundt om i Norge.
+Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere i 1804, og var 3 1/2 år seinere underoffiser ved Trondhjems garnison. En tid var han «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer i det nye eksersersreglementet. Han var i militærtjeneste til 1818. Deretter drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som [[høker]]. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt trolig fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovethan at komme naar snellen var dreiet ferdig».
+På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]].
 Gjedeboe gjorde lite ut av seg på forsamlinga. Han ser ut til at han fuglte [[Selvstendighetspartiet]] i avstemningene.
-Han fikk senere borgerbrev som [[høker]] i [[Trondheim]], og i 1838 ble han politibetjent samme sted. Han ble gift med Marie Løkke fra Trondheim, og paret fikk fem barn. Han har mange etterkommere rundt om i Norge.
+I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham på Geitbuan.
-I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham.
 ==Kilder==