Hengning: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Hengning (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 09:25

1 216 byte lagt til , 31. mar. 2022

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Hengning''' er en henrettelsesmetode som var i bruk i Norge fra [[middelalderen]] til [[1800-tallet]]. Det finnes flere varianter av metoden, men bare en var i bruk i perioden hvor man hengte mennesker i Norge, nemlig såkalt sakte hengning der den dømte ble heist opp eller fikk et kort fall før repet om halsen ble strammet. Døden inntreffer da som følge av kvelning. Det var en meget smertefull metode, der det kunne ta flere minutter før døden inntraff.
+'''Hengning''' er en henrettelsesmetode som var i bruk i Norge fra [[middelalderen]] til 1700-tallet. Det finnes flere varianter av metoden, men bare en var i bruk i perioden hvor man hengte mennesker i Norge, nemlig såkalt sakte hengning der den dømte ble heist opp eller fikk et kort fall før repet om halsen ble strammet. Døden inntreffer da som følge av kvelning. Det var en meget smertefull metode, der det kunne ta flere minutter før døden inntraff. Vanlig praksis i Norge var at man ikke tok ned liket, men lot det henge til tauet brast eller liket gikk i oppløsning, for så å begrave levningene på retterstedet.
-Hengning ble ansett som en spesielt vanærende straff, forbeholdt de lavere klasser. Personer av høyere byrd ble i stedet [[halshogging|halshogget]]. Etter avskaffelsen av hengning i Norge ble halshogging eneste metode som var i bruk.
+Metoden beskrives av Tacitus i forbindelse med germanske folkeslag allerede i første århundre e.Kr. I en skandinavisk kontekst nevnes den først på 900-tallet av Ibn Fadlan, som skrev at dette var vanlig måte å ta tyver av dage på. Han beskriver at de halte personen opp i et tre. Muligens hadde [[Nidaros]] en permanent galge allerede på [[Sverre Sigurdsson|Sverre Sigurdssons]] tid eller enda tidligere. [[Sverres saga]] nevner en galge rett utafor byen, mens [[Snorre Sturlason]] nevner det som kan være en permanent galge så tidlig som i sagaen om [[Olav Tryggvasson]]. Først i [[høymiddelalderen]] ble det vanlig mer permanente galger i byene.
-En rekke rettersteder har navn etter denne straffemetoden, som det nevnte Galgeberg i Oslo.
+Hengning ble ansett som en spesielt vanærende straff, forbeholdt de lavere klasser og etter hvert kun for tyver. Personer av høyere byrd ble i stedet [[halshogging|halshogget]]. Etter avskaffelsen av hengning i Norge ble halshogging eneste metode som var i bruk. Hengning var også en mannsstraff; det er ikke kjent noen tilfeller av at kvinner har blitt hengt i Norge, men det er mulig at dette har skjedd uten at bevarte kilder avdekker det.
+En rekke rettersteder har navn etter denne straffemetoden, som [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] i Oslo.
+== Litteratur og kilder ==
+* {{WP-lenke|Hengning|nb}}.
+* Kjus, Audun: ''Død som straff i middelalderen''. Utg. Unipub. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020032548018}}.
 [[Kategori:Straff]]