Henning Sollied: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Henning Sollied]]''' (født [[1907]], død 12. desember [[1945]]) var en produktiv [[slektshistorie|slektshistoriker]] som skrev mange artikler i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') fra slutten av [[1920-tallet]]. En del artikler ble publisert etter hans død. Hans hovedarbeider handlet om framstående middelalderætter, og i mange tilfeller er hans arbeider fremdeles standardverk. Sollied sto for mange bokanmeldelser i ''NST'', der han ofte utøvde en kritisk sans. | '''[[Henning Sollied]]''' (født 27. februar [[1907]] i [[Bergen]], død 12. desember [[1945]]) var en produktiv [[slektshistorie|slektshistoriker]] som skrev mange artikler i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'') fra slutten av [[1920-tallet]]. En del artikler ble publisert etter hans død. Hans hovedarbeider handlet om framstående middelalderætter, og i mange tilfeller er hans arbeider fremdeles standardverk. Sollied sto for mange bokanmeldelser i ''NST'', der han ofte utøvde en kritisk sans. | ||
== Slekt og familie == | |||
Han var sønn av [[Peter Ravn Sollied|Peter Andreas Ravn Sollied]] (1869–1955) og [[Margarethe Sollied|Margarethe Falkenberg]] (f. 1875). | |||
Den 19. desember 1936 ble han gift i Berlin med [[Märtha Yvonne Marie Louise Lind af Hageby]] (1913-), datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874-1950) og Agnes Maria Sophia Carlström (1844-1969). Paret fikk ei datter. | |||
== Liv og virke == | |||
Etter å først ha gått på [[Bergen katedralskole]], tok han [[examen artium]] ved [[Hallings Skole]] i [[Kristiania]] i 1924. Han studerte så jus, og ble cand.jur. i 1929. Sollied gikk inn i utenrikstjenesten i 1931, og etter aspirantkurset ble han sekretær i [[Utenriksdepartementet]]. I 1935 ble han legasjonssekretær i Berlin. På den tida var det ofte nødvendig å ha privat formue for å kunne fungere som diplomat, og ettersom Sollied ikke hadde dette slutta han i tjenesten i 1938. Han reiste tilbake til Oslo, og livnærte seg som forretningsmann. | |||
Sollieds virke som slektshistoriker begynte tidlig. Gjennom en streng kildekritisk metode kunne han rydde opp i mange feil og misforståelser i tidligere forskning omkring middelalderætter. Han utførte også forskning på middelalderætter som tidligere hadde vært nærmest ukjent. I sine anmeldelser av slektshistorisk litteratur i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' kunne han være nokså hardhendt når han kom over dårlig kildebruk. Han ble kritisert for dette, men det må også erkjennes at han bidro til å heve standarden gjennom sine omtaler. | |||
Det første arbeidet han fikk publisert omhandla godseierslekta på [[Losna]] i [[Sogn]], og denne kom ut i 1927. Året etter kom ''Gamle ætter i Sogn''. Etter dette holdt han seg mest til artikler, særlig i NST. En gårds- og slektshistorie for [[Aker herred]], ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'' ble utgitt posthumt av hans far i 1947. | |||
Den 19. desember 1943 ble Sollied alvorlig skadd i [[Filipstadeksplosjonen]]. Skadene fikk langtidsvirkninger, og det var dette som førte til at han døde bare 38 år gammel i 1945. | |||
Privatarkiv nr. 214 i [[Riksarkivet]] inneholder de etterlatte slekts- og personalhistoriske opptegnelsene til Henning Sollied og faren [[Peter Ravn Sollied]]. | Privatarkiv nr. 214 i [[Riksarkivet]] inneholder de etterlatte slekts- og personalhistoriske opptegnelsene til Henning Sollied og faren [[Peter Ravn Sollied]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||