Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Fikser utdrag) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Henriette Schønberg Erken 0414-06670.jpg|Henriette Schønberg Erken|Ukjent/Hedmarksmuseet}} | ||
'''[[Henriette Schønberg Erken|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner. | '''[[Henriette Schønberg Erken|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre, påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
{{thumb|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.|Carl Normann|1920}} | |||
Hun var datter av professor dr.med. [[Edvard Schønberg (1831–1905)|Edvard Schønberg]] (1831–1905) og [[Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913)|Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1838–1913). | Hun var datter av professor dr.med. [[Edvard Schønberg (1831–1905)|Edvard Schønberg]] (1831–1905) og [[Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913)|Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1838–1913). | ||
Den 26. juni 1901 ble hun gift med rittmester og senere oberst [[Albert Leonard Erken (1852–1916)|Albert Leonard Erken]] (1852–1916), som var sønn av kjøpmann [[Josen Leonard Erken (1826–1897)|Josen Leonard Erken]] og [[Anne Johanne Hansen (1826–1893)|Anne Johanne Hansen]]. | Den 26. juni 1901 ble hun gift med rittmester og senere oberst [[Albert Leonard Erken (1852–1916)|Albert Leonard Erken]] (1852–1916), som var sønn av kjøpmann [[Josen Leonard Erken (1826–1897)|Josen Leonard Erken]] og [[Anne Johanne Hansen (1826–1893)|Anne Johanne Hansen]]. | ||
==Liv== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Om julemat i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende Jul 1937.jpg|Schønberg Erkens matalmanakk ble referert i ''Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende'' jula 1937.}} | |||
Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery. | Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery. | ||
Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre. | Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre. | ||
I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av lokallaget av | I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av [[Hamar Husmorforbund|lokallaget av Hjemmenes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], på [[Hamar]], og hun var også medlem av [[Hamar og Omegn kvinneråd]]. | ||
Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum. | Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum. | ||
Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962). | Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962). | ||
I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. | I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{hbr1-1|pf01036398002945|Henriette Schønberg Erken}}. | * {{hbr1-1|pf01036398002945|Henriette Schønberg Erken}}. | ||
* | * {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Henriette_Sch%C3%B8nberg_Erken|Henriette Schønberg Erken}} | ||
{{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}} | {{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}} | ||
Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Levanger kommune]] | [[Kategori:Levanger kommune]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Vang på Hedmarken]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1866]] | [[Kategori:Fødsler i 1866]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1953]] | [[Kategori:Dødsfall i 1953]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||
{{f1}} |