Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (artikkelfeilfiks) |
({{bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Henrik Carstensen]]''' (født [[30. oktober]] [[1753]], død [[1835]]) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra [[Risør]]. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[Bilde:Carstensen H 1753-1835.jpg|thumb|H. Carstensen. Etter maleri av C. Lehmann.]]'''[[Henrik Carstensen]]''' (født [[30. oktober]] [[1753]], død [[1835]]) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra [[Risør]]. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14.</onlyinclude> | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
===Barndom=== | ===Barndom=== | ||
Henrik Carstensen ble født i 1753 på [[Risøya]] i dagens [[Tvedestrand]] kommune, men familien flyttet snart til [[Laget]] i [[Risør]] kommune. Faren, [[Carsten Henriksen]], var [[Leksikon:Koffardi|koffardi]]kaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten [[Van Der Straten]] som hadde kommet til [[Christiania]] omkring [[1680]]. Moren, [[Ingeborg Thorsdatter Tvede]] var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, [[Søren Bugge]].<ref>''Norsk biografisk leksikon bd 2.'' Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.</ref> | <onlyinclude> | ||
Henrik Carstensen ble født i 1753 på [[Risøya]] i dagens [[Tvedestrand]] kommune, men familien flyttet snart til [[Laget]] i [[Risør]] kommune. Faren, [[Carsten Henriksen]], var [[Leksikon:Koffardi|koffardi]]kaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten [[Van Der Straten]] som hadde kommet til [[Christiania]] omkring [[1680]]. Moren, [[Ingeborg Thorsdatter Tvede]] var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, [[Søren Bugge]].</onlyinclude><ref>''Norsk biografisk leksikon bd 2.'' Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.</ref> | |||
===Ungdom og etablering=== | ===Ungdom og etablering=== | ||
Henrik Carstensen dro tidlig til sjøs, som jungmann på ei Lyngørskute. Han ble koffardikaptein som 22 åring i 1775 | Henrik Carstensen dro tidlig til sjøs, som jungmann på ei Lyngørskute. Han ble [[Leksikon:Koffardi|koffardikaptein]] som 22 åring i 1775, og fra 1780 førte han sitt eget skip, ''Ingeborg Carolina'', en ''[[Leksikon:brigantin|brigantin]]'' på 76 ''[[Leksikon:kommerselest|kommerselest]]er''.<ref>Svendsen, Christian: «Henrich Carstensen» i ''Aust-Agder-Arv 1963-64''. Opptrykk Arendal 1972. s 66.</ref> I 1788 slo han seg ned i [[Risør]], og etablerte seg raskt som en betydningsfull [[kjøpmann]]. I 1794 anla han i tillegg skipsverft på [[Holmen i Risør|Badskjærholmen]], og skipene han lot bygge i denne perioden bidro til at han også fikk en sterk posisjon i trelastutskiping og kornhandel på [[Danmark]] og [[Østersjøen]]. Han deltok også i Ostindiafarten med stor profitt.<ref>''Norsk biografisk leksikon bd 2.'' Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.</ref> | ||
===Krig og profitt=== | ===Krig og profitt=== | ||
I 1799 kjøpte Carstensen [[Egelands jernverk]] i [[Gjerstad]] for 101500 riksdaler. Verket var da forfallent og ulønnsomt. Verkets gruver lå på [[Øyestad]], og omkostningene ved driften var store, men med Henrik Carstensen som eier begynte verket snart å gi profitt. Med verket fulgte også store skogarealer. | I 1799 kjøpte Carstensen [[Egelands jernverk]] i [[Gjerstad]] for 101500 riksdaler. Verket var da forfallent og ulønnsomt. Verkets gruver lå på [[Øyestad]], og omkostningene ved driften var store, men med Henrik Carstensen som eier begynte verket snart å gi profitt. Med verket fulgte også store skogarealer. | ||
Ved [[folketellinga 1801]] er Henrik Carstensen ført på adressa Uhrene, hus nr. 261 i [[Risør prestegjeld]]. Hans søster Karen Carstensdatter, farbroren Petter Henriksen og tre barn av søsteren bodde sammen med ham. | |||
For å sikre forholdene for kaperskipene sine, utstyrte Henrik Carstensen i 1807 flere ''[[Leksikon:Commisfarer|kaperskip]]''. Dette ble svært lønnsomt. I denne perioden drev Carstensen også flere sagbruk, møller, brennevinsbrenneri og tobakksspinneri. Han markerte seg også i 1811 ved å donere 6000 [[rdl.]] til opprettelse av universitetet. | For å sikre forholdene for kaperskipene sine, utstyrte Henrik Carstensen i 1807 flere ''[[Leksikon:Commisfarer|kaperskip]]''. Dette ble svært lønnsomt. I denne perioden drev Carstensen også flere sagbruk, møller, brennevinsbrenneri og tobakksspinneri. Han markerte seg også i 1811 ved å donere 6000 [[rdl.]] til opprettelse av universitetet. | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
===1814 og Eidsvoll=== | ===1814 og Eidsvoll=== | ||
I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i [[riksforsamlingen]] på Eidsvoll i [[1814]]. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til [[selvstendighetspartiet]], noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige [[Jacob Aall]].<ref>''Norsk biografisk leksikon bd 2.'' Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.</ref> | <onlyinclude> | ||
I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i [[riksforsamlingen]] på Eidsvoll i [[1814]]. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til [[selvstendighetspartiet]], noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige [[Jacob Aall]].</onlyinclude><ref>''Norsk biografisk leksikon bd 2.'' Aschehoug & Co, Oslo 1925. S. 490-92.</ref> | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
I 1809 begynte han å kjøpe opp eiendommer under gården sønderled. Opprinnelig planla han å gjøre sønderled til et [[leksikon:baroni|baroni]], men grunnloven forhindret det. Omkring 1830 var eiendommene ferdig samlet, og ble drevet som én gård. Henrik Carstensen selv bodde aldri på sønderled, men lot adoptivsønnen [[Carsten Henrik Carstensen]] arve eiendommen i 1835.<ref>Callin, Christian Peter jr. "Litt historikk omkring Sønderled gård" i ''Årbok 2004'', Sønderled og Risør Historielag, Tvedestrand 2004.</ref> | I 1809 begynte han å kjøpe opp eiendommer under gården sønderled. Opprinnelig planla han å gjøre sønderled til et [[leksikon:baroni|baroni]], men grunnloven forhindret det. Omkring 1830 var eiendommene ferdig samlet, og ble drevet som én gård. Henrik Carstensen selv bodde aldri på sønderled, men lot adoptivsønnen [[Carsten Henrik Carstensen]] arve eiendommen i 1835.<ref>Callin, Christian Peter jr. "Litt historikk omkring Sønderled gård" i ''Årbok 2004'', Sønderled og Risør Historielag, Tvedestrand 2004.</ref> | ||
I 1818 kjøpte han strandeiendommen Buvika av [[Niels Henrik Saxild Simonsen]]. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{folketelling|pf01058321000073|Henrich Carstensen|1801|Risør prestegjeld}} | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Eidsvollsmenn | ==Eksterne lenker== | ||
[[Kategori:Fødsler i 1753 | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1853 | * {{hbr1-1|pf01058321000073|Henrich Carstensen}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Carstensen, Henrik}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[kategori:Jernverkseiere]] | |||
[[Kategori:Handelsfolk]] | |||
[[Kategori:Risør kommune]] | |||
[[Kategori:Eidsvollsmenn]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1753]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1853]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||