291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av [[Arnoldus Hille (1829-1919)|Arnoldus Hille]] og Gina Hille, f. Georgine Børrea Sandberg. Faren ble i [[1887]] biskop i Hamar, og var en av de ledende teologene i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Etter å ha blitt [[cand.theol.]] i [[1905]] virket Henrik Greve Hille fra [[1906]] til [[1913]] som lærer på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i [[Oslo|Kristiania]], for deretter å bli hjelpeprest ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Kristiania i [[1913]]. Dette gjenspeilet farens karriere, for Arndolus Hille hadde også vært lærer noen år etter teologstudiet før han ble prest. I [[1918]] ble han sogneprest i [[Varteig prestegjeld|Varteig]], hvor han samme år fikk sønnen [[Arnoldus Hille (1919-2002)|Arnoldus Hille]] med kona Ragna, f. Bjerke. De fikk to år senere sønnen [[Harald Hille]], som ble arkitekt. I [[1922]] fikk de datteren Elisabeth, og i [[1923]] sønnen [[Georg Hille|Georg]], som i [[1974]] ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar. Fra [[1926]] til [[1931]] var han residerende kapellan i Vår Frelsers menighet i Oslo, og deretter domprost samme sted til [[1934]]. Han ble så valgt til biskop av Hamar. | Han var sønn av [[Arnoldus Hille (1829-1919)|Arnoldus Hille]] og Gina Hille, f. Georgine Børrea Sandberg. Faren ble i [[1887]] biskop i Hamar, og var en av de ledende teologene i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Etter å ha blitt [[cand.theol.]] i [[1905]] virket Henrik Greve Hille fra [[1906]] til [[1913]] som lærer på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i [[Oslo|Kristiania]], for deretter å bli hjelpeprest ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Kristiania i [[1913]]. Dette gjenspeilet farens karriere, for Arndolus Hille hadde også vært lærer noen år etter teologstudiet før han ble prest. I [[1918]] ble han sogneprest i [[Varteig prestegjeld|Varteig]], hvor han samme år fikk sønnen [[Arnoldus Hille (1919-2002)|Arnoldus Hille]] med kona Ragna, f. Bjerke. De fikk to år senere sønnen [[Harald Hille]], som ble arkitekt. I [[1922]] fikk de datteren Elisabeth, og i [[1923]] sønnen [[Georg Hille|Georg]], som i [[1974]] ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar. Fra [[1926]] til [[1931]] var han residerende kapellan i Vår Frelsers menighet i Oslo, og deretter domprost samme sted til [[1934]]. Han ble så valgt til biskop av Hamar. | ||
Den [[24. februar]] [[1942]] la biskopene i Den norske kirke ned sine embeter i protest mot NS-myndighetenes forsøk på nazifisering. [[Georg Falck-Hansen]], og senere [[Sigurd Haga]], satt gjennom resten av krigen som biskop i Hamar. Hille gikk inn i [[Den midlertidige kirkeledelse]], som koordinerte [[kirkestriden]]. Dette var ved siden av [[lærerstriden]] et av de viktigste elementene i holdningskampen som pågikk under okkupasjonen. Også sønnen Arnoldus var sentral i motstandsarbeid; han var sekretær i [[Hjemmefrontens ledelse]] og ble arrestert i [[1944]]. | Den [[24. februar]] [[1942]] la biskopene i Den norske kirke ned sine embeter i protest mot NS-myndighetenes forsøk på nazifisering. [[Georg Falck-Hansen]], og senere [[Sigurd Haga]], satt gjennom resten av krigen som biskop i Hamar. Hille gikk inn i [[Den midlertidige kirkeledelse]], som koordinerte [[kirkestriden under andre verdenskrig|kirkestriden]]. Dette var ved siden av [[lærerstriden]] et av de viktigste elementene i holdningskampen som pågikk under okkupasjonen. Også sønnen Arnoldus var sentral i motstandsarbeid; han var sekretær i [[Hjemmefrontens ledelse]] og ble arrestert i [[1944]]. | ||
Etter krigens slutt gjenopptok Hille embetet som biskop i Hamar, men slet med helsa. Han rakk akkurat å gravlegge sin venn [[Ronald Fangen]] før han selv døde i mai [[1946]]. | Etter krigens slutt gjenopptok Hille embetet som biskop i Hamar, men slet med helsa. Han rakk akkurat å gravlegge sin venn [[Ronald Fangen]] før han selv døde i mai [[1946]]. | ||