Henrik Holsvik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Pirk)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Henrik Holsvik|Henrik Johannes Nikolai Martinussen Holsvik]] (født [[13. april]] [[1884]], død [[2. oktober]] [[1986]] var fødd i Holsvika i [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] i [[Volda kommune]] av Martinus Harald Olai Iverssen (1843 – 1893) og Hilde Larine Henriksdotter (1856 – 1947) som nummer seks i ein barneflokk på ni frå to ekteskap.
{{thumb|AMUf-2002 02019 Henrik Holsvik.jpg|Henrik Holsvik}} <onlyinclude>[[Henrik Holsvik|Henrik Johannes Nikolai Martinussen Holsvik]] (født [[13. april]] [[1884]], død [[2. oktober]] [[1986]] var fødd i Holsvika i [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] i [[Volda kommune]] av Martinus Harald Olai Iverssen (1843 – 1893) og Hilde Larine Henriksdotter (1856 – 1947) som nummer seks i ein barneflokk på ni frå to ekteskap.


Oktober 1909 gifte Henrik seg med Johanne (Hanna) Oline Jakobsdotter Eide 1883 – 1970). Dei fekk to born: Hilda 1912 og Lars 1915.  
Oktober 1909 gifte Henrik seg med Johanne (Hanna) Oline Jakobsdotter Eide 1883 – 1970). Dei fekk to born: Hilda 1912 og Lars 1915.  
Linje 8: Linje 8:


==Livsløp==
==Livsløp==
{{thumb|AMUf-0904 0005 Henrik Holsvik-.jpg|Henrik Holsvik}}
1899: Som 15-åring får han fyrst plass hos (i moderne språkdrakt heiter dette vikariat) Bø-Martinus (frå Ytre Høydal). Dei driv torskefiskje frå Synesvågen på Vigra.
1899: Som 15-åring får han fyrst plass hos (i moderne språkdrakt heiter dette vikariat) Bø-Martinus (frå Ytre Høydal). Dei driv torskefiskje frå Synesvågen på Vigra.


Linje 14: Linje 15:
1901 og 1902: Torskefiskje med Laurits Kvalsvik i Kvalsvikja.
1901 og 1902: Torskefiskje med Laurits Kvalsvik i Kvalsvikja.


1903 – 1906: Kvalfangst. Fekk plass som «vanleg mann» (bodde i lugaren framme) om bord i «Nevada» (modell på Austefjord Museum), ei av sju fangstskuter som segla ut frå Ålesund rundt 1. mai og fangsta frå Færøyane og nordover inn i isen på vel 4 mnd.-turar. Tredje året er han 3. skyttar/drepar (dreparen har til oppgåve å syte for at kvalen er kontrollert daud før den skal inn til skutesida for flensing. Derfor må han ut i småbåt, til kvalen når denne kjem opp etter å ha vore nede i «hysebygda» ei stund for sluttoppgåva. Her var feilmarginane små/fræverande), no tek inntekta seg monaleg opp. Skipper desse tre åra var Benoni Mikalsen (1855 – 1917), busett Volda (sjå [[Voldaminne]] 2012 s 141).
1903 – 1906: Kvalfangst. Fekk plass som «vanleg mann» (bodde i lugaren framme) om bord i «Nevada». [[«Nevada»._Kvalfangst_med_seglfartøy_i_Nordatlanteren|«Nevada»]] (modell på Austefjord Museum), ei av sju fangstskuter som segla ut frå Ålesund rundt 1. mai og fangsta frå Færøyane og nordover inn i isen på vel 4 mnd.-turar. Tredje året er han 3. skyttar/drepar (dreparen har til oppgåve å syte for at kvalen er kontrollert daud før den skal inn til skutesida for flensing. Derfor må han ut i småbåt, til kvalen når denne kjem opp etter å ha vore nede i «hysebygda» ei stund for sluttoppgåva. Her var feilmarginane små/fråverande), no tek inntekta seg monaleg opp. Skipper desse tre åra var Benoni Mikalsen (1855 – 1917), busett Volda (sjå [[Voldaminne]] 2012 s 141).


1907 – 1910: Ved avtalt oppmøte for «Nevada» i 1907 er Henrik tilsett («headhunta») til 2-skyttar på «Zella». (Slike ombyte heitte vel «skipperavgjørelser» og fekk dyktige folk på rett plass). Her var Henrik med i 4 sesongar. (Tidlegare er nemnt hardt arbeid. Denne kvalfangsten frå 60-80 fots seglarar med tre robåtar med kvalkanon på tek truleg fyrsteplassen. «Her kan du ikkje blunke for lenge, for då er du daud»). Henrik nemner mange jamaldringar frå Austefjorden som dreiv på same måten desse åra.
1907 – 1910: Ved avtalt oppmøte for «Nevada» i 1907 er Henrik tilsett («headhunta») til 2-skyttar på «Zella». (Slike ombyte heitte vel «skipperavgjørelser» og fekk dyktige folk på rett plass). Her var Henrik med i 4 sesongar. (Tidlegare er nemnt hardt arbeid. Denne kvalfangsten frå 60-80 fots seglarar med tre robåtar med kvalkanon på tek truleg fyrsteplassen. «Her kan du ikkje blunke for lenge, for då er du daud»). Henrik nemner mange jamaldringar frå Austefjorden som dreiv på same måten desse åra.
Linje 30: Linje 31:
1951 – 1963: Lars tek over garden. Henrik er pensjonist og driv som før.
1951 – 1963: Lars tek over garden. Henrik er pensjonist og driv som før.


1963: Holsvik Notlag blir avvikla og enkeltmannsføretaket Holsvik Notlag blir oppretta. Du kan ikkje bu ved Holsvika, Austefjorden sitt spiskammers utan not.  
1963: Holsvik Notlag blir avvikla og enkeltmannsføretaket Holsvik Notlag blir oppretta. Du kan ikkje bu ved Holsvika, Austefjorden sitt spiskammers, utan not.  


Etter Henrik avslutta «storsjøen» laga han syskrin «til det ganske land» saman med sonen Lars. Det dreiar seg om mange 10 000.
Etter Henrik avslutta «storsjøen» laga han syskrin «til det ganske land» saman med sonen Lars. Det dreiar seg om mange 10 000.
Linje 43: Linje 44:
Skrivaren her sat ein gong som smågut i setet bak Henrik på bussen til Volda. På Aurstad kom han Daniel (Knut Daniel Rasmussen Aurstad 1884 – 1974) på bussen (han for vidare frå kvalfangst i Nordsjøbassenget til Sørishavet som kaptein/skyttar på kvalbåt). Dei to snakka om kvalfangst så augene helt på å trille ut av hausen på guten, men dette er gløymt. Det som sit att i guteskallen etter 60 år er fylgjande: Den eine spør den andre: Kva tid har du vore næraste døden eller hardast skada ?  
Skrivaren her sat ein gong som smågut i setet bak Henrik på bussen til Volda. På Aurstad kom han Daniel (Knut Daniel Rasmussen Aurstad 1884 – 1974) på bussen (han for vidare frå kvalfangst i Nordsjøbassenget til Sørishavet som kaptein/skyttar på kvalbåt). Dei to snakka om kvalfangst så augene helt på å trille ut av hausen på guten, men dette er gløymt. Det som sit att i guteskallen etter 60 år er fylgjande: Den eine spør den andre: Kva tid har du vore næraste døden eller hardast skada ?  


Daniel: «Eg datt ned då vi bygde nothengje i Årset Notlag (1951) og eg blødde som ein stokkjen gris». Det var vel berre så vidt han stod over.  
Daniel: «Eg datt ned då vi bygde [[nothengje]] i Årset Notlag (1951) og eg blødde som ein stokkjen gris». Det var vel berre så vidt han stod over.  


Henrik: «Eg var uheppen og kolla ei bjørk over meg inn på Holane og vart liggande faste. Ho Hanna sakna meg til mat og kom og leitte etter meg. Ho fekk meg laus». «Jah, skal ej seie dej, hadde det vore enj almendele mannj hadde hanj vore døde».  
Henrik: «Eg var uheppen og kolla ei bjørk over meg inn på Holane og vart liggande faste. Ho Hanna sakna meg til mat og kom og leitte etter meg. Ho fekk meg laus». «Jah, skal ej seie dej, hadde det vore enj almendele mannj hadde hanj vore døde».  
Linje 56: Linje 57:
* Nille Andrine Larsdotter Djuvik (1883 – 1971)
* Nille Andrine Larsdotter Djuvik (1883 – 1971)
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Oddvar Høydalsvik]]: Eigen kjennskap som sambygding
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Oddvar Høydalsvik]]: Eigen kjennskap som sambygding
==Eksterne lenkjer==
* {{hbr1-1|pf01036754003472|Henrik Holsvik}}.


{{DEFAULTSORT: Holsvik, Henrik}}
{{DEFAULTSORT: Holsvik, Henrik}}
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori:Fiskere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[kategori:Kvalfangst]]
[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori: Austefjorden (Volda)]]
[[Kategori: Austefjorden (Volda)]]
Linje 65: Linje 73:
{{Hundreåringer}}
{{Hundreåringer}}
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Skribenter
87 027

redigeringer