291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (52 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Henrik Ibsen statue av Nils Aas ved Den Nationale Scene Bergen.jpg|[[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]' statue av Henrik Ibsen ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen (1981).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''Henrik Johan Ibsen''' (født [[20. mars]] [[1828]] i [[Skien]], død [[23. mai]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter og dramatiker, en av verdenslitteraturens mest innflytelsesrike og spilte. | '''[[Henrik Ibsen|Henrik Johan Ibsen]]''' (født [[20. mars]] [[1828]] i [[Skien]], død [[23. mai]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter og dramatiker, en av verdenslitteraturens mest innflytelsesrike og spilte. | ||
==Barndom i Skien== | ==Barndom i Skien== | ||
Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797– | Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen (1797–1877)|Knud Ibsen]] (1797–1877) og hans hustru [[Marichen Ibsen (1799–1869)|Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født, bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide. | ||
Som 12-åring begynte han på ''Skiens Tegneskole'', en forløper til dagens [[Hjalmar Johansen videregående skole]]. | |||
==Apotekerlære i Grimstad== | ==Apotekerlære i Grimstad== | ||
{{thumb|Ibsenhuset, Grimstad - no-nb digifoto 20150218 00038 NB MIT FNR 17194.jpg|Ibsenmuseet i Grimstad åpnet i 1916.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}} | |||
{{thumb høyre|Henrik Ibsen gravminne 2012.jpg|Henrik Ibsens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | |||
Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]], og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]]. Ibsen betalte | Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]] (1818–1892), og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]] (1846–1916). Ibsen betalte forsorgsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen. | ||
==Til Christiania== | ==Til Christiania== | ||
| Linje 16: | Linje 20: | ||
==Bergen== | ==Bergen== | ||
Ibsen flyttet så til [[Bergen]] i [[1851]], hvor han ble hyret som dramaforfatter av [[Det norske Theater]]. Han skrev i løpet av de neste seks årene fem skuespill, og fikk dem alle oppført. Ibsen fant også sin blivende hustru, [[Suzannah Ibsen|Suzannah Daae Thoresen]], under oppholdet i Bergen. | Ibsen flyttet så til [[Bergen]] i [[1851]], hvor han ble hyret som dramaforfatter av [[Det norske Theater]]. Han skrev i løpet av de neste seks årene fem skuespill, og fikk dem alle oppført. Ibsen fant også sin blivende hustru, [[Suzannah Ibsen|Suzannah Daae Thoresen]], under oppholdet i Bergen. Den [[18. juni]] [[1858]] giftet de seg i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] etter to års forlovelse, og fikk den [[23. desember]] [[1859]] sitt eneste barn, [[Sigurd Ibsen|Sigurd]]. | ||
==Christiania, så ut av landet== | ==Christiania, så ut av landet== | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
I [[1857]] vendte Ibsen tilbake til Christiania, der han ble kunstnerisk direktør ved [[Kristiania norske Theater]]. Dette ble en vanskelig tid, og i [[1862]] gikk teateret konkurs. Ibsen gikk videre til Christiania Theater som litterær konsulent. | I [[1857]] vendte Ibsen tilbake til Christiania, der han ble kunstnerisk direktør ved [[Kristiania norske Theater]]. Dette ble en vanskelig tid, og i [[1862]] gikk teateret konkurs. Ibsen gikk videre til Christiania Theater som litterær konsulent. | ||
Ibsen forlot Norge sommeren [[1864]], og skulle tilbringe de neste 27 årene utenlands. Han bodde i Roma (1864–1868 og 1878–1885), Dresden (1868–1875) og München (1875–1878 og 1885–1891). Han fortsatte å skrive, og forfattet blant annet ''Brand'' og ''Peer Gynt'' mens han bodde i Roma. Mens tidligere stykker hadde vært i den nasjonalromantiske tradisjon, beveget han så nå inn i samfunnskritikk og satire. | Ibsen forlot Norge sommeren [[1864]], og skulle tilbringe de neste 27 årene utenlands. Han bodde i [[Roma]] (1864–1868 og 1878–1885), [[Dresden]] (1868–1875) og [[München]] (1875–1878 og 1885–1891). Han fortsatte å skrive, og forfattet blant annet ''Brand'' og ''Peer Gynt'' mens han bodde i Roma. Mens tidligere stykker hadde vært i den nasjonalromantiske tradisjon, beveget han så nå inn i samfunnskritikk og satire. | ||
Noen av stykkene fra tiden i utlendighet var realistiske samtidsdramaer, som også i dag har direkte relevans for publikum, ikke minst ''Et dukkehjem'' fra [[1879]]. Han rakk også å vende tilbake til det psykologiske dramaet i stykker som ''Vildanden'' (1884) og ''Hedda Gabler'' (1890). | Noen av stykkene fra tiden i utlendighet var realistiske samtidsdramaer, som også i dag har direkte relevans for publikum, ikke minst ''Et dukkehjem'' fra [[1879]]. Han rakk også å vende tilbake til det psykologiske dramaet i stykker som ''Vildanden'' (1884) og ''Hedda Gabler'' (1890). | ||
==De siste årene i Kristiania== | ==De siste årene i Kristiania== | ||
{{thumb høyre|Arbins gate 1 Oslo.jpg|Ibsen bodde de siste årene i Arbins gate 1, nå Ibsenmuseet.|Mahlum|2006}} | |||
{{thumb|Dr. Henrik Ibsen - no-nb digifoto 20160427 00001 blds 08186.jpg|Ibsen på arbeidsværelset.|[[Hulda Szacinski]]/Mittet}} | |||
Ibsen reiste i 1891 tilbake til Norge, og ble boende i Kristiania til sin død. Han kjøpte en leilighet i bygården [[Arbins gate]] 1, og ifølge [[Folketellingen 1900|folketellingen for 1900]] bodde han der sammen med kona Susannah og hushjelpen Helga Helgesen. | |||
Han skrev i denne perioden fire dramaer, som gjerne regnes for å være dramatiske selvportretter. Det siste dramaet han skrev var ''Når vi døde vågner'' (1899). I [[1900]] fikk han slag, og selv om han levde til [[1906]] var det med svært redusert helse. | |||
== Bortgang og begravelse == | == Bortgang og begravelse == | ||
{{thumb | {{thumb|Henrik Ibsens begravelse, 1 juni 1906 - no-nb digifoto 20160519 00075 bldsa ib2a2000b.jpg|Ibsens begravelse 1. juni 1906. Kisten ble senket av maler Eilif Petersen, forfatter Wilhelm Krag, arkitekt Harald Olsen, komponist Ole Olsen, redaktør Nils Vogt og teatersjef Johan Fahlstrøm, samt to representanter fra Det Norske Studentersamfund.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Henrik Ibsen døde i sitt hjem i | Henrik Ibsen døde i sitt hjem i Arbins gate 23. mai 1906. Han ble lagt på ''lit de parade'' der, inntil begravelsen på statens regning fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] den 1. juni. Ibsens venn [[Christopher Bruun]] forrettet i begravelsen. | ||
Allerede i sin aftenutgave 1. juni 1906, samme dag som begravelsen fant sted, hadde [[Aftenposten]] fyldig dekning av begivenheten. Blant annet beskrev avisen hvordan kisten ble ført ut av Trefoldighetskirken og opp til [[Vår Frelsers gravlund]], hvor han ble stedt til hvile (utdrag): | Allerede i sin aftenutgave 1. juni 1906, samme dag som begravelsen fant sted, hadde ''[[Aftenposten]]'' fyldig dekning av begivenheten. Blant annet beskrev avisen hvordan kisten ble ført ut av Trefoldighetskirken og opp til [[Vår Frelsers gravlund]], hvor han ble stedt til hvile (utdrag): | ||
{{sitat|Udenfor kirken og i gaderne rundt om havde der trods det uheldige veir samlet sig en menneskemængde saa stor, som vel sjelden tidligere ved en lignende begivenhed her i byen. Men over det hele hvilede der en høitidelig stillhed, man kan vente hos et folk, der deltager ved sin største søns sidste, tause færd. I timevis stod man og ventede rolig derude, medens regnet strømmede ned fra den triste, graa himmel. Henimod kl. ½ 3 aabnedes kirkens døre. Der gik en bevægelse gjennem folkemassen, idet orgelets toner brusede ud derindefra, og alles øine rettedes mod kisten, som langsomt blev baaret ned over den brede trappe. Det var kanskje det eneste øieblik under hele den lange tid, som politiet havde nogen vanskelighed ved at holde mængden tilbage. Til tonerne af [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]]s sørgemarsj satte toget sig i bevægelse ... Under mængdens tause opmerksomhed drog det lange tog op gjennem Ullevoldsveien og ind på Vor Frelsers gravlund gjennem porten ved Wessels gade. Medens toget drog frem, brød solen frem og kastede fine straaler over den høitidelige skare.}} | {{sitat|Udenfor kirken og i gaderne rundt om havde der trods det uheldige veir samlet sig en menneskemængde saa stor, som vel sjelden tidligere ved en lignende begivenhed her i byen. Men over det hele hvilede der en høitidelig stillhed, man kan vente hos et folk, der deltager ved sin største søns sidste, tause færd. I timevis stod man og ventede rolig derude, medens regnet strømmede ned fra den triste, graa himmel. Henimod kl. ½ 3 aabnedes kirkens døre. Der gik en bevægelse gjennem folkemassen, idet orgelets toner brusede ud derindefra, og alles øine rettedes mod kisten, som langsomt blev baaret ned over den brede trappe. Det var kanskje det eneste øieblik under hele den lange tid, som politiet havde nogen vanskelighed ved at holde mængden tilbage. Til tonerne af [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]]s sørgemarsj satte toget sig i bevægelse ... Under mængdens tause opmerksomhed drog det lange tog op gjennem Ullevoldsveien og ind på Vor Frelsers gravlund gjennem porten ved Wessels gade. Medens toget drog frem, brød solen frem og kastede fine straaler over den høitidelige skare.}} | ||
| Linje 41: | Linje 48: | ||
==Museer og minnesmerker== | ==Museer og minnesmerker== | ||
{{thumb | {{thumb|Faksimile Aftenposten 23. mai 1906 Ibsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 23. mai 1906: Avisens forside, med omtale av Ibsens død.}} | ||
Det finnes tre museer viet til Henrik Ibsen: | Det finnes tre museer viet til Henrik Ibsen: | ||
| Linje 48: | Linje 55: | ||
* [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i Oslo, i Ibsens leilighet i Arbins gate (inngang Henrik Ibsens gate 26) | * [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i Oslo, i Ibsens leilighet i Arbins gate (inngang Henrik Ibsens gate 26) | ||
På [[Karl Johans gate]] er det lagt ned Ibsen-sitater i fortauet mellom [[Frederiks gate]] og [[Grand | På [[Karl Johans gate]] er det lagt ned Ibsen-sitater i fortauet mellom [[Frederiks gate]] og [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], en strekning Ibsen pleide å gå daglig. | ||
Den nedre delen av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i Oslo, fra [[Solli plass]] til Karl Johans gate, ble i Ibsen-året [[2006]] omdøpt til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]. [[Det kongelige slott|Slottet]] ble da Henrik Ibsens gate 1. [[Nasjonalbiblioteket]] lå egentlig på feil side av Solli plass, men fikk etter søknad lov til å ta adressen Henrik Ibsens gate 110. Også i andre byer er det veier og gater som er oppkalt etter Ibsen, se blant annet oversikten [[Henrik Ibsens gate]]. | |||
Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899) og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899. | |||
7. september 1973 åpnet secenehuset [[Ibsenhuset]] i Skien, med åpningsforestillingen ''Vildanden'', produsert av [[Riksteatret]]. | |||
Ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] står Nils Aas' statue av Ibsen, avduket i 1981. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Aftenposten 1. juni 1906, aftenutgaven. | * ''Aftenposten'' 1. juni 1906, aftenutgaven. | ||
* Hanssen, Jens-Morten: [http://www.ibsen.net/index.gan?id=11130004&subid=0 Kort Ibsen-biografi] på ibsen.net | * Hanssen, Jens-Morten: [http://www.ibsen.net/index.gan?id=11130004&subid=0 Kort Ibsen-biografi] på ibsen.net | ||
* Hanssen, Jens-Morten: [http://www.ibsen.net/index.gan?id=11111790&subid=0 Henrik Ibsens slekt og familie] på ibsen.net | * Hanssen, Jens-Morten: [http://www.ibsen.net/index.gan?id=11111790&subid=0 Henrik Ibsens slekt og familie] på ibsen.net | ||
* Hanssen, Jens-Morten: [http://www.ibsen.net/index.gan?id=11127776&subid=0 Ibsens siste leveår og død] på ibsen.net | * Hanssen, Jens-Morten: [http://www.ibsen.net/index.gan?id=11127776&subid=0 Ibsens siste leveår og død] på ibsen.net | ||
* Ystad, Vigdis: [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning Henrik Ibsen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Ystad, Vigdis: [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning Henrik Ibsen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* Anniken Sanna. [https://www.nrk.no/telemark/xl/nye-funn-kan-endre-historien-om-ibsen-1.13387816 Nye funn kan endre historien om Ibsen], NRK, 26. februar 2017 | |||
* Ibsen, Sigurd: ''Bak en gyllen fasade''. Utg. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010041203046}}. | |||
== Eksterne lenker == | |||
* {{hbr1-1|pf01037045010269|Henrik Ibsen}}. | |||
*{{Digitalarkivet|pv00000000949017|Henrik Johan Ibsen|Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1852-1867 (brudgom)}} | |||
*{{folketelling|pf01037045010269|Henrik Ibsen|1900|Kristiania kjøpstad}} | |||
*[https://www.nb.no/bibliografi/ibsen/description Den internasjonale Ibsen-bibliografien, Nasjonalbiblioteket] | |||
*[https://ibsenmuseet.no/ Ibsenmuseet, Oslo] | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Portrett av Henrik Ibsen, München ca. 1876-1877 - no-nb digifoto 20160223 00247 bldsa ib1a1004.jpg|Portrett av Henrik Ibsen i München, ca. 1876-1877.{{byline|Joseph Leeb}} | |||
Fil:Henrik Ibsen i Gossensass, 1889 - no-nb digifoto 20160212 00120 bldsa ib2a1002.jpg|Henrik Ibsen i Gossensass i Sør-Tyrol, 1889.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Henrik Ibsen under oppholdet ved Sandefjord bad, sommeren 1900 - no-nb digifoto 20160212 00121 bldsa ib2a1010.jpg|Henrik Ibsen under oppholdet ved [[Sandefjord bad]], sommeren 1900.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Ibsen Jubilæet 1928 Ronald Fangen taler - no-nb digifoto 20160216 00468 NB NS 005975.jpg|Ronald Fangen taler under Ibsen-jubileet i 1928.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Theatercafeen-Continental - no-nb digifoto 20160715 00054 NB MIT FNR 17791 A.jpg|Ibsen-statuen ved [[Nationaltheatret]] i Oslo.{{byline|Jac Brun|1957}} | |||
Fil:Ibsen London Fruen fra havet 2019.JPG|Motiv fra teaterfasade i London, hvor ''Fruen fra havet'' ble oppført med Pia Tjelta i hovedrollen i februar/mars 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
{{DEFAULTSORT:Ibsen, Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Ibsen, Henrik}} | ||
| Linje 69: | Linje 103: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1828]] | [[Kategori:Fødsler i 1828]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1906]] | [[Kategori:Dødsfall i 1906]] | ||
{{bm}} | |||