Henrik Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Henrik Ibsen statue av Nils Aas ved Den Nationale Scene Bergen.jpg| Nils Aas' statue av Henrik Ibsen ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen (1981).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  

Ibsen var den eldste av fem søsken, og var sønn av kjøpmann [[Knud Ibsen]] (1797–1869) og hans hustru [[Marichen Ibsen]] (1799–1869), født Altenburg. Da han ble født bodde familien i [[Stockmanngården]]. I [[1830]] tok de over [[Altenburggården]], og [[1833]]–[[1834]] kjøpte Knud Ibsen gården [[Venstøp]], som nå huser [[Henrik Ibsen Museum]]. De var rimelig velstående, men faren tapte i [[1830-åra]] mye penger, og familien mistet alt de eide. I [[1843]] måtte de flytte til en bygård på [[Snipetorp]] i Skien, som Knuds halvbror [[Christopher Blom Paus]] eide. Denne omveltningen fra et komfortabelt liv til fattigdom skulle prege Ibsen gjennom hans liv og forfatterskap.  

Som 15-åring forlot han Skien, og gikk i apotekerlære hos [[Jens Aarup Reimann]] i [[Grimstad]]. Han begynte da å skrive, og i [[1849]] ga han ut sitt første dikt, «I Høsten». Det første dramaet, ''Catilina'', kom ut året etter under pseudomynet Brynjolf Bjarme. Under Grimstadoppholdet hadde han også et forhold til Reimanns tjenstepike [[Sophie Jensdatter Birkedalen]], og de fikk sønnen [[Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen]]. Ibsen betalte forsorgsbidrag, men hadde aldri kontakt med sønnen.

{{thumb høyre|Arbins gate 1 Oslo.jpg|Ibsen bodde de siste årene i Arbins gate 1, nå Ibsenmuseet.}}

Ibsen reiste i 1891 tilbake til Norge, og ble boende i Kristiania til sin død. Han skrev i denne perioden fire dramaer, som gjerne regnes for å være dramatiske selvportretter. Det siste dramaet han skrev var ''Når vi døde vågner'' (1899). I [[1900]] fikk han slag, og selv om han levde til [[1906]] var det med svært redusert helse.

Henrik Ibsen døde i sitt hjem i [[Arbins gate 1]] i Kristiania 23. mai 1906. Han ble lagt på ''lit de parade'' der, inntil begravelsen på statens regning fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] den 1. juni. Ibsens venn [[Christopher Bruun]] forrettet i begravelsen.  

{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 23. mai 1906 Ibsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 23. mai 1906: Avisens forside, med omtale av Ibsens død.}}

Den nedre delen av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i Oslo, fra [[Solli plass]] til Karl Johans gate, ble i Ibsen-året [[2006]] omdøpt til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]. [[Det kongelige slott|Slottet]] ble da Henrik Ibsens gate 1. [[Nasjonalbiblioteket]] lå egentlig på feil side av Solli plass, men fikk etter søknad lov til å ta adressen Henrik Ibsens gate 110. Også i andre byer er det veier og gater som er oppkalt etter Ibsen, se blant annet oversikten [[Henrik Ibsens gate]]

Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899),og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899.

* Aftenposten 1. juni 1906, aftenutgaven.