Skribenter
87 027
redigeringer
m (→Museer og minnesmerker: typo) |
|||
Linje 51: | Linje 51: | ||
På [[Karl Johans gate]] er det lagt ned Ibsen-sitater i fortauet mellom [[Frederiks gate]] og [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], en strekning Ibsen pleide å gå daglig. | På [[Karl Johans gate]] er det lagt ned Ibsen-sitater i fortauet mellom [[Frederiks gate]] og [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], en strekning Ibsen pleide å gå daglig. | ||
Den nedre delen av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i Oslo, fra [[Solli plass]] til Karl Johans gate, ble i Ibsen-året [[2006]] omdøpt til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]. [[Det kongelige | Den nedre delen av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i Oslo, fra [[Solli plass]] til Karl Johans gate, ble i Ibsen-året [[2006]] omdøpt til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]. [[Det kongelige slott|Slottet]] ble da Henrik Ibsens gate 1. [[Nasjonalbiblioteket]] lå egentlig på feil side av Solli plass, men fikk etter søknad lov til å ta adressen Henrik Ibsens gate 110. Også i andre byer er det veier og gater som er oppkalt etter Ibsen, se blant annet oversikten [[Henrik Ibsens gate]] | ||
Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899),og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899. | Ibsens navn er hugget inn på fasaden på [[Nationaltheatret]]. Hans stykke ''En folkefiende'' var et av åpningsstykkene (2. september 1899),og Ibsen satt selv på første rad med sin kone Suzannah. Foran teatret står en bronsestatue av Ibsen laget av [[Stephan Sinding]]. Denne ble avduket da teatret åpnet i 1899. |