Henrik Johan Bull

Henrik Johan Bull (født 13. oktober 1844 i Stokke, død 1. juni 1930 i Oslo) var hvalfanger, ekspedisjonsleder og hvalreder. Han var en av pionerene i utforskningen av Antarktis.

Bulls gravminne på Vestre gravlund i Oslo. På gravminnet er det en minneplakett med opplysninger om Bull og hans ekspedisjon, og tittelen fangstbestyrer er brukt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Bakgrunn

Han var sønn av ishavsskipper Cornelius Bull (1808–60) og gårdbruker Petterine Sibylle Bull (1806–89), og ble gift i 1869 med Agnes Alvilde Aagot Eugenie Olsen (1847-1921).

Bull vokste opp i sjøfarts- og hvalfangstmiljø og gikk på Tønsberg borgerskole.

Forretningsmann

Etter skolegangen arbeidet han i flere år i handel og som forretningsmann i Tønsberg. I 1888 reiste han til Australia, der han slo seg ned i Melbourne som forretningsmann og var tilknyttet firmaet Trapp, Blair & Co., et ledende firma innen shipping og handel.

Antarktis

 
«Polarskuta «Antartic» på et postkort fra Göteborg i forbindelse med at hun skal ut med den første svenske Antarktis-forskningsekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld, og med Carl Anton Larsen (1860–1924) som kaptein.
Foto: Norsk Maritimt Museum (1901).

Henrik Johan Bull var initiativtaker til den første norske fangstekspedisjonen med polarfartøyet «Antartic» til Rosshavet, Øst-Antarktis, 1893-95. Ekspedisjonen ble finansiert av Svend Foyn og Hefte & Søn (øyer i Rosshavet ble navngitt etter Bull, Foyn og Heftye).

Sammen med kaptein Leonard Kristensen og Carsten Borchgrevink gikk Bull i land på Cape Adare 24. januar 1895, og det ble da sett på den den første registrerte ilandsstigning på det antarktiske kontinent (ettertiden har vist at det sannsynligvis ikke er riktig). De bragte med hjem vulkanske bergarter og en plante. Ekspedisjonen vakte stor oppsikt i vitenskapelige kretser. Han skrev om ferden i Sydover (1898).

På en ny ekspedisjon i 1906 med skonnerten «Cathrine» forliste Bull på Crozet-øyene, men reddet seg i land med mannskapet. Han grunnla deretter et selskap for hvalfangst i Sørishavet, og ble en pioner for hvalfangstnæringen.

I sessongen 1907/1908 ledet han en ny hvalfangstekspedisjon til det samme feltet med skuta «Solglimt» for sitt nye selskap. På dette tidpunktet var den fangstformen han hadde vært med på å få igang i full virksomhet.

Slektsforsker og lokalhistoriker

Sine eldre dager viet han bl.a. til slektsgransking og til å nedtegne minner fra Tønsberg i sin ungdomstid.

Bøker

  • Sydover. Expeditionen til Sydishavet 1893–1895, 1898 (eng. utg. The Cruise of the Antarctic to the South Polar Regions, London 1896)
  • En gren af Østlands- eller Tønsbergslægten Bull, Tønsberg 1917
  • Minder fra det gamle Tønsberg, Tønsberg 1919

Kilder