Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
{{thumb|Krohgstøtten 2011.JPG|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833|Helge Høifødt}} | {{thumb|Krohgstøtten 2011.JPG|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833|Helge Høifødt}} | ||
{{thumb|Amalie Sofie Bekkevold.png|Wergeland giftet seg med [[Amalie Sofie Bekkevold]] 27. april 1839, her på et portrett utført av [[Carl Peter Lehmann]].|[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb|Amalie Sofie Bekkevold.png|Wergeland giftet seg med [[Amalie Sofie Bekkevold]] 27. april 1839, her på et portrett utført av [[Carl Peter Lehmann]].|[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]]. | Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]]. | ||
| Linje 39: | Linje 38: | ||
Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet. | Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet. | ||
{{thumb|Hjerterum.jpg|[[Xylografi]] av Hjerterum, utført av [[Hans Christian Olsen]] og L.B. Hansen.|[[Oslo Museum]]|1881}} | |||
Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de | Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de bekvemmeligheter han trengte. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.». | ||
Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm». | Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm». | ||
==Gravferd og ettermæle== | ==Gravferd og ettermæle== | ||
{{thumb|VFG HenrikWergeland01.JPG|Henrik Wergelands grav på [[Vår Frelsers gravlund]]|Chris Nyborg}} | {{thumb|VFG HenrikWergeland01.JPG|Henrik Wergelands grav på [[Vår Frelsers gravlund]]|Chris Nyborg}} | ||
Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Andreas Biørn (1807–1887)|Niels Andreas Biørn]] i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]]. [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisende. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder. | Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Andreas Biørn (1807–1887)|Niels Andreas Biørn]] i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]]. [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisende. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder. | ||
| Linje 58: | Linje 56: | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg|[[Julius Middelthun|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg|[[Julius Middelthun|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline|Chris Nyborg}} | |||
Fil: Henrik Wergeland minnebauta Eidsvoll.jpg|Minnebauta over Wergeland ved [[Eidsvoll kirke]], avduket 17. mai 1876.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Henrik Wergeland minnebauta Eidsvoll.jpg|Minnebauta over Wergeland ved [[Eidsvoll kirke]], avduket 17. mai 1876.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Henrik Wergeland statue Eidsvolls plass.jpg| [[Brynjulf Bergslien|Bergslien]]s Wergeland-statue på [[Eidsvolls plass]] i Oslo, avduket av [[ Bjørnstjerne Bjørnson |Bjørnson]] 17. mai 1881.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Henrik Wergeland statue Eidsvolls plass.jpg| [[Brynjulf Bergslien|Bergslien]]s Wergeland-statue på [[Eidsvolls plass]] i Oslo, avduket av [[ Bjørnstjerne Bjørnson |Bjørnson]] 17. mai 1881.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 70: | Linje 69: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[https://www.nb.no/bibliografi/wergeland/description Henrik Wergeland-bibliografi 1830-2005, Nasjonalbiblioteket] | *[https://www.nb.no/bibliografi/wergeland/description Henrik Wergeland-bibliografi 1830-2005, Nasjonalbiblioteket] | ||
{{startboks}} | {{startboks}} | ||
{{Verv | Forgjenger= Første i embetet| Hva= [[Riksarkivar]]| Startår= [[1840]]| Sluttår= [[1845]]| Etterfølger=[[Christian Christoph Andreas Lange|Christian Lange]]}} | {{Verv | Forgjenger= Første i embetet| Hva= [[Riksarkivar]]| Startår= [[1840]]| Sluttår= [[1845]]| Etterfølger=[[Christian Christoph Andreas Lange|Christian Lange]]}} | ||