Skribenter
87 027
redigeringer
→Galleri
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 3. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle [[Amalie Sofie Bekkevold]] (1819–1889), og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke. | For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 3. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle [[Amalie Sofie Bekkevold]] (1819–1889), og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke. | ||
Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom|jøder]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] adgang til riket. Den [[4. november]] [[1844]] kom den første delseier, da [[Justisdepartementet]] erklærte: «... det antages at de saakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –» Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble også jøder generelt gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde». | Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom|jøder]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] (også kalt [[Jesuittparagrafen]]) adgang til riket. Den [[4. november]] [[1844]] kom den første delseier, da [[Justisdepartementet]] erklærte: «... det antages at de saakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –» Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble også jøder generelt gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde». | ||
==Riksarkivar med sviktende helse== | ==Riksarkivar med sviktende helse== | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)|David Arnesen]].{{byline|[[Oslo Museum]]}} | |||
Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg|[[Julius Middelthun|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg|[[Julius Middelthun|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline|Chris Nyborg}} | Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline|Chris Nyborg}} | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
Fil: Henrik Wergeland statue ved Eidsvollsbygningen.jpg|Wergeland-statuen ved [[Eidsvollsbygningen]], utført av Ottar Espeland, ble avduket i 1962.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Henrik Wergeland statue ved Eidsvollsbygningen.jpg|Wergeland-statuen ved [[Eidsvollsbygningen]], utført av Ottar Espeland, ble avduket i 1962.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Wergelandsteinen Risebru Ullensaker kommune.jpg|Wergelandsteinen på Risebru i Ullensaker kommune, reist 2006 til minne om Wergelands forelskelse i Hulda Malthe.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Wergelandsteinen Risebru Ullensaker kommune.jpg|Wergelandsteinen på Risebru i Ullensaker kommune, reist 2006 til minne om Wergelands forelskelse i Hulda Malthe.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Kristiansand - no-nb digifoto 20160506 00188 NB MIT FNR 12562.jpg|Wergeland-statuen i Kristiansand er utført av Gustav Vigeland. Foto fra 1952, Nasjonalbiblioteket. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 74: | Linje 76: | ||
{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[kategori:Diktere]] | [[kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
| Linje 79: | Linje 82: | ||
[[kategori:Grunnlovsdagen]] | [[kategori:Grunnlovsdagen]] | ||
[[Kategori:Kristiansand kommune]] | [[Kategori:Kristiansand kommune]] | ||
[[kategori:Eidsvoll kommune]] | [[kategori:Eidsvoll kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||