Henrik Wergeland: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkeretting
mIngen redigeringsforklaring
m (lenkeretting)
Linje 32: Linje 32:
[[Bilde:Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|thumb|Wergeland bodde i [[Grotten]] 1841-45.]]
[[Bilde:Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|thumb|Wergeland bodde i [[Grotten]] 1841-45.]]


Paret Wergeland bodde fra 1841 i [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i en liten stue, som de kalte «Hjerterum», som lå der man i dag finner [[Pilestredet]] 31. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».  
Paret Wergeland bodde fra 1841 i [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i en liten stue, som de kalte «Hjerterum», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 31. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».  


Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».
Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».