Skribenter
2 347
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Riksarkivar med sviktende helse: lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Familie og barndom== | ==Familie og barndom== | ||
{{thumb|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG|Henrik Wergelands barndomshjem, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.|Siri Johannessen (2013)}} | {{thumb|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG|Henrik Wergelands barndomshjem, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.|Siri Johannessen (2013)}} | ||
<onlyinclude>Han var eldste barn av presten og [[eidsvollsmann]]en [[Nicolai Wergeland]] og Alette Dorothea Wergeland, født [[Thaulow]], og ble født i [[Kristiansand]]. Faren var av en bondeslekt fra [[Verkland]]sgårdene i [[Brekke (Sogn)|Brekke]] i [[Sogn]], mens Thaulow-slekten var en dansk embetsmannsslekt som hadde slått seg ned i Norge på [[1600-tallet]]. Mormorens far var [[Andrew Chrystie]], som hadde innvandret fra [[Skottland]]. Paret fikk fem barn inkludert Henrik. Den mest kjente av hans søsken er hans fem år yngre søster [[Camilla Collett]]. Også broren [[Oscar Wergeland]] satte spor etter seg, blant annet som kartograf, hygieneforkjemper og landskapspleier. Henrik Wergeland ble oppkalt etter morfaren, byskriver [[Henrik Arnold Thaulow]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Han var eldste barn av presten og [[eidsvollsmann]]en [[Nicolai Wergeland]] og [[Alette Dorothea Wergeland]], født [[Thaulow]], og ble født i [[Kristiansand]]. Faren var av en bondeslekt fra [[Verkland]]sgårdene i [[Brekke (Sogn)|Brekke]] i [[Sogn]], mens Thaulow-slekten var en dansk embetsmannsslekt som hadde slått seg ned i Norge på [[1600-tallet]]. Mormorens far var [[Andrew Chrystie]], som hadde innvandret fra [[Skottland]]. Paret fikk fem barn inkludert Henrik. Den mest kjente av hans søsken er hans fem år yngre søster [[Camilla Collett]]. Også broren [[Oscar Wergeland]] satte spor etter seg, blant annet som kartograf, hygieneforkjemper og landskapspleier. Henrik Wergeland ble oppkalt etter morfaren, byskriver [[Henrik Arnold Thaulow]].</onlyinclude> | ||
Henriks far Nicolai Wergeland jobba som lærer ved [[Kristiansand katedralskole]], og ble i 1812 kapellan ved [[Kristiansand domkirke|domkirken]]. I [[1814]] var hans en av representantene på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. Tre år senere, sommeren [[1817]], tiltrådte Nicolai Wergeland som sogneprest i Eidsvoll, og familien flyttet dermed fra Kristiansand. Oppveksten på Eidsovoll styrket Henrik Wergelands bevissthet omkring [[Grunnloven]] og arbeidet som hadde blitt gjort på Eidsvoll i 1814. Han begynte etterhvert å kalle seg «Grunnlovens seks år eldre bror». Han fikk sin første skolegang hjemme på prestegården, og begynte så på [[Oslo Katedralskole]]. Det var i skoleårene at han begynte å skrive, og flere av hans tidlige arbeider ble utgitt posthumt. Hans debut kom i [[1821]], da han bare tretten år gammel fikk trykt fortellingen «Blodstenen». Deretter fulgte en rekke dramatiske arbeider som først ble publisert lenge etter hans død. | Henriks far Nicolai Wergeland jobba som lærer ved [[Kristiansand katedralskole]], og ble i 1812 kapellan ved [[Kristiansand domkirke|domkirken]]. I [[1814]] var hans en av representantene på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. Tre år senere, sommeren [[1817]], tiltrådte Nicolai Wergeland som sogneprest i Eidsvoll, og familien flyttet dermed fra Kristiansand. Oppveksten på Eidsovoll styrket Henrik Wergelands bevissthet omkring [[Grunnloven]] og arbeidet som hadde blitt gjort på Eidsvoll i 1814. Han begynte etterhvert å kalle seg «Grunnlovens seks år eldre bror». Han fikk sin første skolegang hjemme på prestegården, og begynte så på [[Oslo Katedralskole]]. Det var i skoleårene at han begynte å skrive, og flere av hans tidlige arbeider ble utgitt posthumt. Hans debut kom i [[1821]], da han bare tretten år gammel fikk trykt fortellingen «Blodstenen». Deretter fulgte en rekke dramatiske arbeider som først ble publisert lenge etter hans død. | ||