Henrik Wergeland: Forskjell mellom sideversjoner

For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata]]. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle Amalie Sofie, og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke.

Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom|jøder]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[katolske ordener|munkeordener]] adgang til riket. Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble jøder gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde».