1 270
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Oppgradert til F2 for Vest-Agders forside) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm». | Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm». | ||
{{thumb|VFG HenrikWergeland01.JPG|Henrik Wergelands grav på [[Vår Frelsers gravlund]]|fotograf=Chris Nyborg}} | <onlyinclude>{{thumb|VFG HenrikWergeland01.JPG|Henrik Wergelands grav på [[Vår Frelsers gravlund]]|fotograf=Chris Nyborg}}</onlyinclude> | ||
Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Biørn]] i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]] [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisend. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder. | Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Biørn]] i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]] [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisend. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder. | ||