Henrik Wergeland: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Henrik Arnold Wergeland|Henrik Wergeland]]''' (født [[17. juni]] [[1808]], død [[12. juli]] [[1845]]) regnes som en av Norges største lyrikere gjennom tidene. Han var også engasjert i en rekke politiske og sosiale spørsmål, og bidro til å bygge opp Norge som en kulturstat i perioden etter løsrivelsen fra [[Danmark]] i [[1814]].

Han var eldste barn av presten [[Nicolai Wergeland]] og Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow, og ble født i [[Kristiansand]]. Faren var av en bondeslekt fra Verklandsgårdene i [[Brekke]] i [[Sogn]], mens Thaulow-slekten var en dansk embetsmannsslekt som hadde slått seg ned i Norge på [[1600-tallet]]. Mormorens far var Andrew Chrystie, som hadde innvandret fra [[Skottland]]. Paret fikk fem barn, inkludert Henrik. Han ble oppkalt etter morfaren, byskriver [[Henrik Arnold Thaulow]].</onlyinclude>  

Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».

Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Biørn]] i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]] [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisend. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder.