Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Hensynssone bevaring''', tidligere '''spesialområde bevaring''' og ofte bare angitt som '''bevaringsområde''', er en status som kan gis til områder der ikke bare enkeltbygninge...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hensynssone bevaring]]''', tidligere '''spesialområde bevaring''' og ofte bare angitt som '''bevaringsområde''', er en status som kan gis til områder der ikke bare enkeltbygninger, men også bygningsmiljø og åpne rom kvalifiserer for bevaring. Slik status gis med hjemmel i [[plan- og bygningsloven]] av 2008. | '''[[Hensynssone bevaring]]''', tidligere '''spesialområde bevaring''' og ofte bare angitt som '''bevaringsområde''', er en status som kan gis til områder der ikke bare enkeltbygninger, men også bygningsmiljø og åpne rom kvalifiserer for bevaring. Slik status gis med hjemmel i [[plan- og bygningsloven]] av 2008. | ||
Hensynssoner har fått noe utvida virkeområde i forhold til spesialområdene. Tidligere var det bare hele bygninger som kunne omfattes av vernebestemmelsene, men i dagens ordning kan man også definere interiør som bevaringsverdig. Hager, parkanlegg, trappeanlegg og annet kan også bli definert som del av hensynssonen. Status som hensynssone gir ikke automatisk fredning av alle bygninger, men det kreves godkjenning før det gjøres endringer, og disse kan avvises med hjemmel i bestemmelsene om hensynssoner i plan- og bygningslovens §§ 11 og 12. | Hensynssoner har fått noe utvida virkeområde i forhold til spesialområdene. Tidligere var det bare hele bygninger som kunne omfattes av vernebestemmelsene, men i dagens ordning kan man også definere interiør som bevaringsverdig. Hager, parkanlegg, trappeanlegg og annet kan også bli definert som del av hensynssonen. Status som hensynssone gir ikke automatisk fredning av alle bygninger, men det kreves godkjenning før det gjøres endringer, og disse kan avvises med hjemmel i bestemmelsene om hensynssoner i plan- og bygningslovens §§ 11 og 12. | ||
Et eksempel på en omfattende bevaring av denne typen er [[Jessenløkken]] på [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] i Oslo, boliganlegg til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], [[Schwachs gate (Oslo)|Schwachs gate]] og [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]], bygget i årene 1919 til 1922, med nasjonalromantiske/klassisistiske [[karré]]er utført i [[nordisk nybarokk]] i fire etasjer. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||