Skribenter
87 027
redigeringer
→Ombygging
(prøver en litt annen billedformatering) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Sjå òg '''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]]''' og '''[[Herøy nye kirke (Møre og Romsdal)]]'''.'' | |||
---- | |||
{{Infoboks kirke | {{Infoboks kirke | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
| kirkegård = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet. | | kirkegård = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet. | ||
| periode = Romansk | | periode = Romansk | ||
| arkitekt = Ukjent | | arkitekt = Middelalder: Ukjent<br/>1879–1880: [[N.S.D. Eckhoff]] | ||
| teknikk = Mur | | teknikk = Mur | ||
| materiale = Kleberkvadre, lokal bruddstein. | | materiale = Kleberkvadre, lokal bruddstein. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Herøy kirke 1860.jpg|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.|Chr. Christie}} | ||
'''[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein|steinkirke]] fra [[middelalder|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for «Herøy [[halvfylke]]» på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra|1950-]] og [[1960-åra|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)|Herøy sokn]]. | |||
I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]]. </onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref> | |||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 50: | Linje 53: | ||
=== Forfall === | === Forfall === | ||
I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | ||
| Linje 74: | Linje 76: | ||
Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka. | ||
I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref> | I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover, med [[N.S.D. Eckhoff]] som arkitekt. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref> | ||
Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere. | Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere. | ||
<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | <gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | ||
Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline|Harald Sund | Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline|[[Harald Sund]]}} | ||
Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline|Fredrik Schreiner.}} | ||
Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline|John Tverdahl.}} | Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline|John Tverdahl.}} | ||
| Linje 120: | Linje 122: | ||
I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret. | I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret. | ||
Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til Vitenskapsmuseet.</ref> | Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til [[Vitenskapsmuseet]].</ref> | ||
<small> | <small> | ||
| Linje 147: | Linje 149: | ||
== Inventar == | == Inventar == | ||
Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref> | Den største lysekrona er fra [[1655]], og ble gitt av [[Helgeland fogderi|fogden på Helgeland]], [[Jesper Hansen]] og hans kone Margrethe (tante til Petter Dass). Den andre krona ble gitt av Judith og Rasmus Angel i [[1715]].<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Altersølv - kalk, disk og brødeske - ble gitt til kirka av Petter Dass, en gang rundt [[1690]]. Altersølvet var laget av [[Leksikon:Gullsmedfaget|gullsmed]] [[Berent Lampe]] i Bergen.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 30.</ref> | ||
| Linje 155: | Linje 155: | ||
Et "[[votivskip|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset. | Et "[[votivskip|kirkeskip]]" laget av Tøger Nilsen på [[Seløy]] ble gitt til kirka i [[1924]]. Det hang under taket i våpenhuset, inntil det ble kastet ut i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Det ble da tatt vare på av [[Paul Solheim]] og er nå på lokalmuseet. Her finnes også en kirkebøsse som ble anskaffet i [[1917]] til opphenging i våpenhuset. | ||
<gallery> Bilde:Altertavle Herøy kirke.jpg|Altertavla i Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen.}} | |||
Bilde:Kirkebøsse Herøy kirke.jpg|Kirkebøsse, første gang brukt i 1917.{{byline|Børge Evensen.}} | |||
Bilde:Kirkeskip Herøy kirke.jpg|"Kirkeskip", laget av Tøger Nilsen på Seløy.{{byline|Børge Evensen.}} | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 174: | Linje 179: | ||
*Nilsen, Lillian Blakstad og Arne Magnus Smørvik: ''...med hederlig Ziir.'' Herøy menighetsråd, 1999. | *Nilsen, Lillian Blakstad og Arne Magnus Smørvik: ''...med hederlig Ziir.'' Herøy menighetsråd, 1999. | ||
*Schumacher, Jan: "Kristendom og kirkevesen på Helgeland". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | *Schumacher, Jan: "Kristendom og kirkevesen på Helgeland". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|84564}} | |||
* {{kartverket|253607}} | |||
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
| Linje 181: | Linje 191: | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]] | ||
[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]] | ||
{{artikkelkoord|65.97311|N|12.27808|Ø}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||