Skribenter
660
redigeringer
Bilder
(opprettet) |
(Bilder) |
||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
=== Forfall === | === Forfall === | ||
[[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb | [[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb|Gravplata til Maren Falch. {{byline|Børge Evensen.}}]] | ||
I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | I tida etter [[svartedauden]] satte forfallet inn. Folketallet var kraftig redusert, og de kirkelige sentrumsfunksjonene på Helgeland ble flyttet til Alstahaug. [[Alstahaug kirke|Kirka på Alstahaug]] ble fra da av hovedkirka i det store [[Alstahaug prestegjeld]], og Herøykirka redusert til en annekskirke.<ref>H. Christie 1973; Ø. Ekroll 1999, side 85-86; Nilsen & Smørvik 1999, side 17.</ref> | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
=== Restaurering === | === Restaurering === | ||
[[Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg|thumb|Herøy kirke i mellomkrigstida. Legg merke til sidegalleriene i skipet, og det lille sakristiet bak altertavla. {{byline|Harald Sund.}}]] | |||
[[Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg|thumb|Skip og gallerier i kirka, fotografert like før restaureringsarbeidene tok til. Brantzeg-orgelet er fortsatt på plass.{{byline|John Tverdahl.}}]] | |||
Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | Etter hvert ble det klart at mye av kirkens særpreg og historiske karakter var gått tapt i den hardhendte ombyggingen i 1879-1880, og 30 år senere ble de som hadde stått for ombyggingen spydig omtalt som ”…en gjeng med kirkeforbedrere”.<ref>Dietrichson, artikkel</ref> I et forsøk på å få tilbake noe av det alderdommelige preget var det enkelte tilløp til restaurering. Blant annet ble prekestolen fra 1700-tallet satt på plass igjen i [[1911]] (mens den ”nye” etter hvert ble sendt til Fiskarheimen i [[Skibbåtsvær]]), og inventaret ble malt i lyseblått og hvitt. Skilleveggen mellom kor og apsis ble også revet. I stedet avbolket man et nytt lite rom, skjult bak altertavla.<ref>H. Christies innberetning 1959; Nilsen og Smørvik 1999, side 24.</ref> | ||