Herøy kommune (Nordland): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Herøy sentrum.jpg|Silvalen og Herøyholmen fotografert fra Langåsen på Sør-Herøy.|Agnar Thoresen}}

'''[[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].<noinclude><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref></noinclude></onlyinclude>

[[Bilde:Herøy kirke.jpg|thumb|left|Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen}}]]

[[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb|left|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline|Børge Evensen}}]]

Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->

I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget [[leksikon:herred|herred]], med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første [[ordfører]]. Tenna, Andøy og Sandvær, som tradisjonelt hadde hørt til Alstahaug eller Tjøtta, ble overført til det nye herredet og prestegjeldet. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som [[Nordvik kommune]] i [[1917]]. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i [[1962]] <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, Åkvik og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede [[Dønna kommune]] (en sammenslåing av kommunene Nordvik og [[Dønnes kommune|Dønnes]], samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført til Herøy fra [[Alstahaug kommune]].

Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[metode:datering|dateringen]] med større sikkerhet.

[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]