Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Kilder
(→Kilder) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| fylke = [[Nordland]] | | fylke = [[Nordland]] | ||
| administrasjonssenter = [[Nord-Herøy#Silvalen|Silvalen]] | | administrasjonssenter = [[Nord-Herøy#Silvalen|Silvalen]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | |||
| grunnlagt = | |||
| sammenslåing = | |||
| fradeling = | |||
| målform = Bokmål | | målform = Bokmål | ||
| url = www.heroy-no.kommune.no/ | | url = www.heroy-no.kommune.no/ | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Herøy sentrum.jpg|Silvalen og Herøyholmen fotografert fra Langåsen på Sør-Herøy.|Agnar Thoresen}} | |||
'''[[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:1818 Heroy Nordland komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].</onlyinclude><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref> | ||
De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Lyngvær]], [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer.<ref>Se f.eks. "Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. | De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Lyngvær]], [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer.<ref>Se f.eks. "Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
[[Bilde:Andreas Bech.jpg|thumb|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline|Ukjent}}]] | [[Bilde:Andreas Bech.jpg|thumb|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline|Ukjent}}]] | ||
[[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | ||
Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | ||
| Linje 73: | Linje 77: | ||
[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg|thumb|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Sandsundvær molo.jpg|thumb|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[ | Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[datering]]en med større sikkerhet. | ||
Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet. | Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet. | ||
Flere andre bygninger og kulturmiljøer rundt om i kommunen er [[verneverdig|verneverdige]], men uten å ha fredningsstatus eller være underlagt annet formelt vern. Et eksempel er [[Sandsundvær]] der grunneiere, kommune og kulturverninteresser samarbeider om bevaringstiltak. | Flere andre bygninger og kulturmiljøer rundt om i kommunen er [[verneverdig|verneverdige]], men uten å ha fredningsstatus eller være underlagt annet formelt vern. Et eksempel er [[Sandsundvær]] der grunneiere, kommune og kulturverninteresser samarbeider om bevaringstiltak. | ||
[[Ytterholmen fyrstasjon]] ligger i kommunen. | |||
{{utdypende artikkel|Hjartøy}} | {{utdypende artikkel|Hjartøy}} | ||
| Linje 88: | Linje 94: | ||
Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus|Nordhus]] i Herøy. | Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus|Nordhus]] i Herøy. | ||
Fotografen [[Emelius Johansen Nyholmen]] kom fra Herøy. | |||
== Navn og kommunevåpen == | == Navn og kommunevåpen == | ||
| Linje 125: | Linje 131: | ||
*Solheim, Paul: ''Den gamle bygda''. Upublisert manuskript, uten årstall. | *Solheim, Paul: ''Den gamle bygda''. Upublisert manuskript, uten årstall. | ||
*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune] | *Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune] | ||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Her%C3%B8y_-_Nordland|Herøy - Nordland}} | |||
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)| ]] | ||
{{bm}} | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||