Skribenter
660
redigeringer
flyttet litt på bildene
(→Økonomisk historie: link) |
(flyttet litt på bildene) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
[[Bilde:Herøy kirke.jpg|thumb|Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Herøy kirke.jpg|thumb|left|Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
[[Bilde:Andreas Bech.jpg|thumb | [[Bilde:Andreas Bech.jpg|thumb|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline|Ukjent}}]] | ||
[[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb|left|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
[[Bilde: | [[Bilde:Norvald Lundestad.jpg|thumb|left|Slåttonn på prestegården, 1930-tall. Forpakter Lundestad sitter på slåmaskinen. {{byline|Antagelig Agnar Thoresen}}]] | ||
[[Bilde: | [[Bilde:Nordlandsjekt.jpg|thumb|Nordlandsjekt, kanskje på tur til Bergen med tørrfisk.{{byline|Ukjent}}]] | ||
[[Bilde:Sollimotoren.jpg|thumb|"Solli-motoren", utviklet av Anders Thoresen på Slipen på Sør-Herøy.{{byline|Agnar Thoresen}}]] | [[Bilde:Sollimotoren.jpg|thumb|left|"Solli-motoren", utviklet av Anders Thoresen på Slipen på Sør-Herøy.{{byline|Agnar Thoresen}}]] | ||
[[Bilde:Trailer pa heroysundbruany.jpg|thumb | [[Bilde:Trailer pa heroysundbruany.jpg|thumb|Trailer med oppdrettslaks på tur over Herøysundbrua, høsten 2009.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
[[Fiske]] i kombinasjon med [[landbruk]] var den dominerende ervervsformen helt inn på 1900-tallet. Dette var den tradisjonelle nord-norske [[fiskerbonden|«fiskerbonde»]]-tilpasningen, der mannen i husholdet drev kommersielt fiske mens kvinnen sto for selvbergingsjordbruket. Egg, dun («[[ærfugl|edderdun]]») og skinn fra oter og kobbe var også viktige inntekstkilder.<ref>P. Solheim «Den gamle bygda», side 1.</ref> | [[Fiske]] i kombinasjon med [[landbruk]] var den dominerende ervervsformen helt inn på 1900-tallet. Dette var den tradisjonelle nord-norske [[fiskerbonden|«fiskerbonde»]]-tilpasningen, der mannen i husholdet drev kommersielt fiske mens kvinnen sto for selvbergingsjordbruket. Egg, dun («[[ærfugl|edderdun]]») og skinn fra oter og kobbe var også viktige inntekstkilder.<ref>P. Solheim «Den gamle bygda», side 1.</ref> | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
== Historiske begivenheter == | == Historiske begivenheter == | ||
[[Bilde:Innerloddet.jpg|thumb|Innerloddet i Sandsundvær. {{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Innerloddet.jpg|thumb|left|Innerloddet i Sandsundvær. {{byline|Børge Evensen}}]] | ||
I [[1564]], under [[den nordiske syvårskrigen]], møttes 36 fremstående helgelendinger - tolv fra hvert prestegjeld ([[Rødøy]], [[Brønnøy]] og [[Alstahaug]]) - på fogdegården [[Nord-Herøy]]. Den eneste av disse mennene en kjenner navnet på var [[kannik|kanniken]] til Alstahaug, Henrik Nilssøn Gyldenløve. På Nord-Herøy planla mennene å sverge troskap til svenskekongen, og dermed overføre Helgeland fra [[Danmark-Norge]] til [[Sverige]]. Danske personer i regionen ble deretter pågrepet, og sendt til de svenske styrkene som på dette tidspunktet okkuperte [[Trondheim]]. Tilløpet til opprør ble imidlertid slått ned da [[lagmann|lagmannen]] i [[Bergen]] sendte en flåte nordover. Et sagn forteller at flere av opprørslederne skal ha blitt hengt i hagen på Nord-Herøy gård.<ref>Coldevin 1943, sidene 156-157; M. Jakobsen 1922, sidene 66-67; Solheim "Den gamle bygda" u.å. sidene 3-4 og 1986, side 5.</ref> | I [[1564]], under [[den nordiske syvårskrigen]], møttes 36 fremstående helgelendinger - tolv fra hvert prestegjeld ([[Rødøy]], [[Brønnøy]] og [[Alstahaug]]) - på fogdegården [[Nord-Herøy]]. Den eneste av disse mennene en kjenner navnet på var [[kannik|kanniken]] til Alstahaug, Henrik Nilssøn Gyldenløve. På Nord-Herøy planla mennene å sverge troskap til svenskekongen, og dermed overføre Helgeland fra [[Danmark-Norge]] til [[Sverige]]. Danske personer i regionen ble deretter pågrepet, og sendt til de svenske styrkene som på dette tidspunktet okkuperte [[Trondheim]]. Tilløpet til opprør ble imidlertid slått ned da [[lagmann|lagmannen]] i [[Bergen]] sendte en flåte nordover. Et sagn forteller at flere av opprørslederne skal ha blitt hengt i hagen på Nord-Herøy gård.<ref>Coldevin 1943, sidene 156-157; M. Jakobsen 1922, sidene 66-67; Solheim "Den gamle bygda" u.å. sidene 3-4 og 1986, side 5.</ref> | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
== Kulturminner og kulturminnevern == | == Kulturminner og kulturminnevern == | ||
[[Bilde:Gravroys-2-paa-hjartoya.jpg|thumb|En av flere gravrøyser på Hjartøya.{{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Gravroys-2-paa-hjartoya.jpg|thumb|left|En av flere gravrøyser på Hjartøya.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg|thumb|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Sandsundvær molo.jpg|thumb|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||