Skribenter
660
redigeringer
→Administrativ historie: tilføyelse+ref
(→Administrativ historie: lenker) |
(→Administrativ historie: tilføyelse+ref) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | ||
Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall at Herøyfjerdingen på 1600-tallet omfattet | Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | ||
[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år 1200, var den største av de seks steinkirkene som ble bygget innen det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har vært lagt til Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! --> | [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år 1200, var den største av de seks steinkirkene som ble bygget innen det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har vært lagt til Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! --> | ||