Skribenter
660
redigeringer
litt redigering
(→Navn og kommunevåpen: forhåpentligvis en bedre og mer logisk rekkefølge på avsnittene her) |
(litt redigering) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
[[Bilde:Herøy kirke.jpg|thumb | |||
=== Eldre tid === | |||
[[Bilde:Herøy kirke.jpg|thumb|Herøy kirke.{{byline|Børge Evensen}}]] | |||
[[Bilde:Andreas Bech.jpg|thumb|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline|Ukjent}}]] | [[Bilde:Andreas Bech.jpg|thumb|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline|Ukjent}}]] | ||
[[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb | [[Bilde:Kommunehuset.jpg|thumb|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref> | ||
Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> | ||
[[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! --> | [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010.</ref><!-- sett inn bedre kilde! --> | ||
Det var ofte et sammenfall mellom lokaliseringen av leidangens fartøyer og den kirkelige administrasjonen. Det er således grunn til å tro at Herøy hadde en rolle i forbindelse med leidangen.<ref>H. D. Bratrein 1984, se blant annet sidene 29 og 32.</ref> Funn på kirkeloftet kan støtte denne antagelsen (mer [[Herøy kirke (Nordland)#Funn og undersøkelser|her]]). | |||
=== Herøy kommune og prestegjeld === | |||
I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref> | I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref> | ||
| Linje 85: | Linje 89: | ||
Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus|Nordhus]] i Herøy. | Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus|Nordhus]] i Herøy. | ||
{{utdypende artikkel|Arne Falk}} | {{utdypende artikkel|Arne Falk}} | ||
{{utdypende artikkel|Petter Dass}} | |||
== Navn og kommunevåpen == | == Navn og kommunevåpen == | ||
| Linje 107: | Linje 112: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Håvard Dahl Bratrein|Bratrein, Håvard Dahl]]: "Skjøttebåter og leidangsskip i Nord-Norge". I ''Acta Borealia'' 1, 1984. | |||
*[[Conrad Bonsaksen|Bonsaksen, Conrad]]: «Om stadnamnet Herre». I ''Håløygminne'', 1966. | *[[Conrad Bonsaksen|Bonsaksen, Conrad]]: «Om stadnamnet Herre». I ''Håløygminne'', 1966. | ||
*Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943. | *Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943. | ||