Skribenter
87 027
redigeringer
→Forurensninger
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Hydros industrivirksomhet medførte etter hvert betydelige forurensningsproblemer i området, særlig i Gunnekleivfjorden. Denne har bare et trangt naturlig tilsig fra Porsgrunnselva i nord, rett før denne munner ut til Frierfjorden. Rolighetssundet ble fylt igjen under andre verdenskrig og dette bidro nok til at vannkvaliteten i Gunnekleivfjorden stadig ble dårligere. | Hydros industrivirksomhet medførte etter hvert betydelige forurensningsproblemer i området, særlig i Gunnekleivfjorden. Denne har bare et trangt naturlig tilsig fra Porsgrunnselva i nord, rett før denne munner ut til Frierfjorden. Rolighetssundet ble fylt igjen under andre verdenskrig og dette bidro nok til at vannkvaliteten i Gunnekleivfjorden stadig ble dårligere. | ||
For å bedre vannsirkulasjonen, gravde Hydro ut den 135 meter lange [[Herøyakanalen (Porsgrunn)|Herøyakanalen]] fra det sørvestlige hjørnet av Gunnekleivfjorden i øst til [[Frierfjorden]] i vest, og slik adskiller halvøya Herøya fra fastlandet. Kanalen er i dag populær blant småbåtsfolket og den drener vann til og fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden i sør. Etterhvert ble også Frierfjorden svært forurenset, særlig av utslipp av dioksiner fra magnesiumsfabrikken på Herøya fram til denne ble lagt ned i 1990. | For å bedre vannsirkulasjonen, gravde Hydro i 1954 ut den 135 meter lange [[Herøyakanalen (Porsgrunn)|Herøyakanalen]] fra det sørvestlige hjørnet av Gunnekleivfjorden i øst til [[Frierfjorden]] i vest, og slik adskiller halvøya Herøya fra fastlandet. Kanalen er i dag populær blant småbåtsfolket og den drener vann til og fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden i sør. Etterhvert ble også Frierfjorden svært forurenset, særlig av utslipp av dioksiner fra magnesiumsfabrikken på Herøya fram til denne ble lagt ned i 1990. | ||
Først utover på 1960- og 1970-tallet ble en en økt kunnskap og bevissthet rundt utslipp og miljø- og helseskader. Både [[Herøya Arbeiderforening]] og fylkeslegen i Telemark engasjerte seg i miljøproblemene på Herøya, den mest markerte tidlige folkelige motstanden kom i 1970 med en underskriftskampanje i regi av [[Skien husmorlag]] som samlet 7 000 underskrifter med krav om økt innsats mot røykplagene fra industrien. | Først utover på 1960- og 1970-tallet ble en en økt kunnskap og bevissthet rundt utslipp og miljø- og helseskader. Både [[Herøya Arbeiderforening]] og fylkeslegen i Telemark engasjerte seg i miljøproblemene på Herøya, den mest markerte tidlige folkelige motstanden kom i 1970 med en underskriftskampanje i regi av [[Skien husmorlag]] som samlet 7 000 underskrifter med krav om økt innsats mot røykplagene fra industrien. | ||