Skribenter
87 027
redigeringer
→Landbruk
| (14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Navnet kommer trolig av det [[Norrønt|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000. | Navnet kommer trolig av det [[Norrønt|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000. | ||
Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde. | Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger i Gunnekleivfjorden har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde. Ytterligere utfyllinger i Gunnekleivfjorden er tatt inn i kommunedelplanen, og vil kunne utgjøre samlet utvidelse av halvøya med ytterligere 0,25 km². Første fase på rundt halvparten er godkjent av reguleringsmyndighetene og Miljødirektoratet. | ||
Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya. | Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Landbruk === | === Landbruk === | ||
{{thumb|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på Herøya, sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.|maler=[[Paul | {{thumb|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på Herøya, sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}} | ||
Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i [[middelalderen]] eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke [[oppsitter]]e. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra. | Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i [[middelalderen]] eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke [[oppsitter]]e. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra. | ||
Det var tidligere en lite sund, kalt Rolighetssundet, mellom den nordre delen av halvøya hvor den dreier i nord/sør-retning og resten av halvøya. Nord for dette sundet etablerte [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) | Det var tidligere en lite sund, kalt Rolighetssundet, mellom den nordre delen av halvøya hvor den dreier i nord/sør-retning og resten av halvøya. Nord for dette sundet etablerte [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) i 1783 [[lystgård]]en «Roligheden» på den nordlige tippen. | ||
=== Skipsbygging === | === Skipsbygging === | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
=== Fullgjødsel og magnesium === | === Fullgjødsel og magnesium === | ||
Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk. | Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk. | ||
Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) (i dag Eramet Norway Porsgrunn) ble etablert på Herøya og produserer raffinerte (rensede) manganlegeringer. Mangan blir brukt i stål og andre metallegeringer for å styrke disse. | |||
Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium. Det var imidlertid først i samarbeid med [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] at man fikk istand en produksjon av magnesium, da okkupasjonsmakten skulle etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte. | Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium. Det var imidlertid først i samarbeid med [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] at man fikk istand en produksjon av magnesium, da okkupasjonsmakten skulle etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte. | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
{{thumb|Herøya bombet 1943.png|Anlegget etter bombingen i 1943.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}} | {{thumb|Herøya bombet 1943.png|Anlegget etter bombingen i 1943.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}} | ||
{{utdypende artikkel|Bombinga av Herøya 1943}} | {{utdypende artikkel|Bombinga av Herøya 1943}} | ||
Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 600 | Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 600 traff mål på halvøya. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken ble knust og salpeterfabrikken ble sterkt skadet og PEA ble truffet av 38 bomber. De materielle skadene på industrianleggene var enorme. | ||
Sistnevnte fikk store bygningsmessige skader, men produksjonen som snart igang igjen. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken ble fullstendig ødelagt og måtte oppgis. 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. | |||
Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951. | Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951. | ||
=== Etter krigen === | |||
I årene etter krigen utviklet Hydro flere produktområder, som veisalt, urea og maursyre. Fra 1947 kom Klor-Alkalie-fabrikken i produksjon som en hjelpefabrikk til magnesiumproduksjon. Fra 1950 leverte fabrikken råstoff til PVC-produksjon, og magnesiumfabrikken fra 1951. | |||
Hydro bygget et eget Forskningsenter i 1961 og denne virksomheten har dannet grunnlaget for teknologiutviklingen innenfor produksjon av ammoniakk, salpetersyre, kalksalpeter og fullgjødsel. Framstilling av magnesium med ny elektrolyseteknologi er også utviklet fra Herøya. | |||
=== Forurensninger === | === Forurensninger === | ||
Hydros industrivirksomhet medførte etter hvert betydelige forurensningsproblemer i området, særlig i Gunnekleivfjorden. Denne har bare et trangt naturlig tilsig fra Porsgrunnselva i nord, rett før denne munner ut til Frierfjorden. Rolighetssundet ble fylt igjen under andre verdenskrig og dette bidro nok til at vannkvaliteten i Gunnekleivfjorden stadig ble dårligere. | Hydros industrivirksomhet medførte etter hvert betydelige forurensningsproblemer i området, særlig i Gunnekleivfjorden. Denne har bare et trangt naturlig tilsig fra Porsgrunnselva i nord, rett før denne munner ut til Frierfjorden. Rolighetssundet ble fylt igjen under andre verdenskrig og dette bidro nok til at vannkvaliteten i Gunnekleivfjorden stadig ble dårligere. | ||
{{thumb|Herøyakanalen1.png|[[Herøyakanalen (Porsgrunn)|Herøyakanalen]] sett mot tunnelen, fra tiden den ble bygget.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1954}} | |||
{{Utdypende artikkel|Herøyakanalen (Porsgrunn)}} | {{Utdypende artikkel|Herøyakanalen (Porsgrunn)}} | ||
For å bedre vannsirkulasjonen, gravde Hydro i 1954 ut den 135 meter lange [[Herøyakanalen (Porsgrunn)|Herøyakanalen]] fra det sørvestlige hjørnet av Gunnekleivfjorden i øst til [[Frierfjorden]] i vest, og slik adskiller halvøya Herøya fra fastlandet. Kanalen er i dag populær blant småbåtsfolket og den drener vann til og fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden i sør. Etterhvert ble også Frierfjorden svært forurenset, særlig av utslipp av dioksiner fra magnesiumsfabrikken fra 1951 på Herøya fram til denne ble lagt ned 2001, og i 2006 ble også omsmelteanlegget for magnesium stengt ned. | For å bedre vannsirkulasjonen, gravde Hydro i 1954 ut den 135 meter lange [[Herøyakanalen (Porsgrunn)|Herøyakanalen]] fra det sørvestlige hjørnet av Gunnekleivfjorden i øst til [[Frierfjorden]] i vest, og slik adskiller halvøya Herøya fra fastlandet. Kanalen er i dag populær blant småbåtsfolket og den drener vann til og fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden i sør. Etterhvert ble også Frierfjorden svært forurenset, særlig av utslipp av dioksiner fra magnesiumsfabrikken fra 1951 på Herøya fram til denne ble lagt ned 2001, og i 2006 ble også omsmelteanlegget for magnesium stengt ned. | ||
I 1958 ble den første ingeniøren ansatt som hadde som hovedoppgave å måle og vurdere utslipp av støv. | |||
Inngangen til 1970-tallet ble et skille og mange av Hydros tunge forurensingsproblemer på Herøya kom for første gang sterkt i søkelyset og debatten tiltok i styrke. Utover på 1960- og 1970-tallet ble en en økt kunnskap og bevissthet rundt utslipp og miljø- og helseskader. Både [[Herøya Arbeiderforening]] og fylkeslegen i Telemark engasjerte seg i miljøproblemene på Herøya, den mest markerte tidlige folkelige motstanden kom i 1970 med en underskriftskampanje i regi av [[Skien husmorlag]] som samlet 7 000 underskrifter med krav om økt innsats mot røykplagene fra industrien. | |||
I 1969 opprettet Hydro en egen miljøvernavdeling i Porsgrunn, og [[Norsk institutt for luftforskning]] (også stiftet i 1969) opprettet et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. Da Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974, ble dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet. | |||
I 1999, samme år som PEA ble solgt til Eramet, ble bedriften anmeldt for ulovlig utslipp av et av de giftigste tungmetallene, kvikksølv. Det viste seg at det hadde foregått ulovlige utslipp av kvikksølv fra fabrikkene i både [[Sauda kommune|Sauda]] og Porsgrunn siden 1980-tallet, uten utslippstillatelse. | |||
== Herøya Industripark == | == Herøya Industripark == | ||
| Linje 71: | Linje 87: | ||
* [[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845'', bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708039}}. | * [[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845'', bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708039}}. | ||
* [[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964'', bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708042}}. | * [[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964'', bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708042}}. | ||
* [https://forskning.no/forurensning-hav-og-fiske-niva/fjord-i-porsgrunn-er-renere--men-tydelige-spor-av-gammel-industri/428267 Fjord i Porsgrunn er renere – men tydelige spor av gammel industri], forskning.no, 6. april 2016 | |||
{{Artikkelkoord|59.1205|N|9.6289|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.1205|N|9.6289|Ø}} | ||