Herdla kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «kategori:Kirker» til «»
m (kulturminnesøk)
m (Teksterstatting – «kategori:Kirker» til «»)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kirke
{{Infoboks kirke
|målform        = nn
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Herdla kyrkje
| navn          = Herdla kyrkje
| bilde        =  
| bilde        = Herdla kyrkje juli 2015 2.JPG
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
| byline        =  
| byline        = {{byline|Helge Asperheim (2015)}}
| sted          = [[Herdla]], [[Askøy kommune]]
| sted          = [[Herdla]], [[Askøy kommune]]
| byggeår      = 1863
| byggeår      = 1863
Linje 27: Linje 28:
| sitteplasser  =
| sitteplasser  =
}}
}}
'''Herdla kyrkje''' er ei [[kyrkje]] som ligg på øya [[Herdla]] i [[Askøy kommune]]. Eit brev frå [[pave]] Eugenius III i [[1146]] nemner [[St. Nikolaus]]- kyrkja på Herdla. Kyrkja var vigd til helgena St. Nikolaus av Myra, han som verna sjømennene. Det [[latin]]ske namnet på kyrkja var "Ecclesiam sancti Nicholai de Hardla". Kyrkja hadde likskapar med kyrkjene på [[Moster]] og [[øya Kinn]], steinkyrkjer utan tårn.


'''Herdla kyrkje''' er ei [[kyrkje]] som ligg på øya [[Herdla]] i [[Askøy]] kommune. Eit brev frå [[pave]] Eugenius III i [[1146]] nemner [[St. Nikolaus]]- kyrkja på Herdla. Kyrkja var vigd til helgena St. Nikolaus av Myra, han som verna sjømennene. Det [[latin]]ske namnet på kyrkja var "Ecclesiam sancti Nicholai de Hardla". Kyrkja hadde likskapar med kyrkjene på [[Moster]] og [[øya Kinn]], steinkyrkjer utan tårn.
Kyrkja høyrde inn under [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]]. Klosteret vart grunnlagt av kong [[Øystein I]] Magnusson kring [[1110]]. Kyrkja kan skriva seg frå denne tida. Kring [[1190]] var kyrkja under Kristkyrkja i Bergen, og i [[1308]] var Herdla kyrkje eitt av dei 14 kongelege kapella under [[Apostelkirken|Apostelkyrkja i Bergen]].  
 
Kyrkja høyrde inn under [[Munkeliv kloster i Bergen]]. Klosteret vart grunnlagt av kong [[Øystein I]] Magnusson kring [[1110]]. Kyrkja kan skriva seg frå denne tida. Kring [[1190]] var kyrkja under Kristkyrkja i Bergen, og i [[1308]] var Herdla kyrkje eitt av dei 14 kongelege kapella under [[Apostelkirken|Apostelkyrkja i Bergen]].  


Herdla kyrkje var frå starten av ei steinkyrkje i enkel [[romansk stil]], men ho vart seinare bygd om i [[gotisk stil]] med spissbogar.  
Herdla kyrkje var frå starten av ei steinkyrkje i enkel [[romansk stil]], men ho vart seinare bygd om i [[gotisk stil]] med spissbogar.  


Etter stormskade vart kyrkja riven i [[1861]], og ei større kyrkje vart reist i [[1863]]. Denne kyrkja brann i [[1934]]. Etter atterreisinga vart kyrkja kalla "Øygardskatedralen". Kyrkja var kyrkje for det meste av gamle [[Herdla]] herad. Heradet omfatta mellom anna delar av noverande [[Øygarden]], Askøy og [[Meland]] kommunar. I desse kommunane kjenner mange folk nær tilknytting til Herdla kyrkje.  
Etter stormskade vart kyrkja riven i [[1861]], og ei større kyrkje vart reist i [[1863]]. Denne kyrkja brann i [[1934]]. Etter atterreisinga vart kyrkja kalla "Øygardskatedralen". Kyrkja var kyrkje for det meste av gamle [[Herdla]] herad. Heradet omfatta mellom anna delar av noverande [[Øygarden kommune|Øygarden]], Askøy og [[Meland kommune|Meland]] kommunar. I desse kommunane kjenner mange folk nær tilknytting til Herdla kyrkje.  


Under [[den andre verdskrigen]] fekk kyrkja store skadar. Tyskarane sprengde tårnet og nytta kyrkja til ammunisjonslager og hestestall. Under golvet vart det grave nedgang til eit tunnelanlegg som gjekk tvers over øya. Mellom anna under store delar av gravplassen. I okkupasjonstida var det flyplass på Herdla. Tyskarane var redde for at kyrkjetårnet kunne fungera som landemerke for [[bombefly]] som kom frå [[Storbritannia]].  
Under [[den andre verdskrigen]] fekk kyrkja store skadar. Tyskarane sprengde tårnet og nytta kyrkja til ammunisjonslager og hestestall. Under golvet vart det grave nedgang til eit tunnelanlegg som gjekk tvers over øya. Mellom anna under store delar av gravplassen. I okkupasjonstida var det flyplass på Herdla. Tyskarane var redde for at kyrkjetårnet kunne fungera som landemerke for [[bombefly]] som kom frå [[Storbritannia]].  


Ei ny kyrkje stod ferdig i [[1951]]. Kyrkja fekk eit lågare tårn enn før, på grunn av planar om å gjera Herdla til hovudflyplass for Bergen. I staden vart [[Bergen lufthamn, Flesland]] hovudflyplass frå [[1955]]. Kyrkja fekk attreist sitt opphavlege tårn i mai [[2008]].  
Ei ny kyrkje stod ferdig i [[1951]]. Kyrkja fekk eit lågare tårn enn før, på grunn av planar om å gjera Herdla til hovudflyplass for Bergen. I staden vart [[Bergen lufthamn, Flesland]] hovudflyplass frå [[1955]]. Kyrkja fekk attreist sitt opphavlege tårn i mai [[2008]].  
Kyrkja har eit [[votivskip]] frå 2015, sjå [[Kirkeskip (Votivskip) Herdla kirke]].


== Segn om Herdla kyrkje ==
== Segn om Herdla kyrkje ==
Linje 44: Linje 46:


''Det var ein gong at ein mann skulde ro fraa [[Herdla]] yver [[Hjeltefjorden]] og ut til [[Herdlevær]]. Daa han kom midt i fjorden, saag han tri kvinnfolk som kom rekande på ein stor planke. Dei ropa til mannen i baaten og sa at dersom han vilde berga dei, so skulde dei setja upp kvar si kyrkja. So tok mannen dei upp i baaten og fekk dei til folk. Desse tri kvendi var systre, og dei sette upp kvar si kyrkja. Og dette var Herdla [[Moster gamle kyrkje|Moster]] og [[Kinn kyrkje|Kinn]]. Alle desse kyrkjone var utan tårn. ''  
''Det var ein gong at ein mann skulde ro fraa [[Herdla]] yver [[Hjeltefjorden]] og ut til [[Herdlevær]]. Daa han kom midt i fjorden, saag han tri kvinnfolk som kom rekande på ein stor planke. Dei ropa til mannen i baaten og sa at dersom han vilde berga dei, so skulde dei setja upp kvar si kyrkja. So tok mannen dei upp i baaten og fekk dei til folk. Desse tri kvendi var systre, og dei sette upp kvar si kyrkja. Og dette var Herdla [[Moster gamle kyrkje|Moster]] og [[Kinn kyrkje|Kinn]]. Alle desse kyrkjone var utan tårn. ''  
== Gravlagde på Herdla kyrkjegard ==
*[[Hans Aaberg]] (1863-1947), lærar, kyrkjesongar og heradskasserar


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 57: Linje 63:


[[Kategori:Askøy kommune]]
[[Kategori:Askøy kommune]]
[[kategori:Kirker]]
 
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Sagn]]
[[kategori:eventyr og sagn]]
[[Kategori:Romansk stil]]
[[Kategori:Romansk stil]]
{{nn}}{{artikkelkoord|60.56824|N|4.95053|Ø}}