Forskjell mellom versjoner av «Herman Harris Aall»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 7: Linje 7:
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
+
* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
 
* [[Norsk krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=464}}
 
* [[Norsk krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=464}}
 
* {{hbr1-1|pf01036392099230|Herman Harris Aall}}.
 
* {{hbr1-1|pf01036392099230|Herman Harris Aall}}.

Revisjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:44

Gulbrand Lunde på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til Aall i Universitetets aula 26. september 1942.
Foto: Nasjonal Samling (1942).

Herman Johan Regnor Harris Aall (født 22. september 1871 i Nesseby, død 27. desember 1957) var jurist, rettsfilosof og og politiker for Nasjonal Samling (NS).

Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med Vidkun Quisling og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.

7. februar 1907 ble han gift i København med Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.

Litteratur