Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
(Bilde) |
(korr.) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under [[krigen 1808-1809]] ledet Wedel Jarlsberg et eget [[frikorps]]. Han begynte i [[1809]], etter at den svenske adelen avsatte [[Gustav IV Adolf]], å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med [[Jakob Rosted]] og [[Hans Arentz]] [[Selskabet for Norges Vel]]. | <onlyinclude>Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under [[krigen 1808-1809]] ledet Wedel Jarlsberg et eget [[frikorps]]. Han begynte i [[1809]], etter at den svenske adelen avsatte [[Gustav IV Adolf]], å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med [[Jakob Rosted]] og [[Hans Arentz]] [[Selskabet for Norges Vel]]. | ||
Etter at Danmark ved [[Kielfreden]] i [[1814]] måtte avgi Norge til Sverige var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På [[Riksforsamlingen]], der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for [[Unionspartiet]]. | Etter at Danmark ved [[Kielfreden]] i [[1814]] måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På [[Riksforsamlingen]], der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for [[Unionspartiet]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
I [[1822]] ble han stilt for [[riksrett]] på grunn av et statslån han hadde tatt opp i Berlin, men han ble frikjent. Samme år ble han finansminister, med svigerfaren Peder Anker som statsminister. Han satt på [[Stortinget]] fra [[1824]] til [[1830]], og var [[stortingspresident]] i 1824, 1827, 1828 og 1830. I [[1836]] ble han [[stattholder]] i Norge med fullmakter som visekonge. | I [[1822]] ble han stilt for [[riksrett]] på grunn av et statslån han hadde tatt opp i Berlin, men han ble frikjent. Samme år ble han finansminister, med svigerfaren Peder Anker som statsminister. Han satt på [[Stortinget]] fra [[1824]] til [[1830]], og var [[stortingspresident]] i 1824, 1827, 1828 og 1830. I [[1836]] ble han [[stattholder]] i Norge med fullmakter som visekonge. | ||