Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Herman Wedel Major.jpg|Herman Wedel Major}} | {{thumb|Herman Wedel Major.jpg|Herman Wedel Major}} | ||
{{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|Olaf Martin Peder Væring}} | {{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|[[Olaf Martin Peder Væring]]}} | ||
{{thumb|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde | {{thumb|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
'''Herman Wedel Major''' ([[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var en norsk lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]]. | '''Herman Wedel Major''' ([[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var en norsk lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]]. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1844 forslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I 1845 bevilget Stortinget (med én stemmes overvekt) 5000 [[spesidaler]] til innkjøp av tomt til det påtenkte statsasyl. Vestre Gaustad gård utenfor Christiania ble i 1847 avgitt til sykehustomt, og vedtak om bygging ble fattet formelt i 1850, med ferdigstillelse i 1855. | I 1844 forslo Major for [[Indredepartementet]] at det ble bygget et sinnssykehus i Norge. Hans forslag var utarbeidet i samarbeid med Jessen, og inneholdt detaljerte tegninger, utført av svogeren H. E. Schirmer, og og han foreslo at det første statsasyl burde ha 150–200 pasientplasser, og at det skulle ligge i [[Akershus stift]] og skulle ha universitetet i nærheten og med differensierte behandlingsmuligheter. I 1845 bevilget Stortinget (med én stemmes overvekt) 5000 [[spesidaler]] til innkjøp av tomt til det påtenkte statsasyl. Vestre Gaustad gård utenfor Christiania ble i 1847 avgitt til sykehustomt, og vedtak om bygging ble fattet formelt i 1850, med ferdigstillelse i 1855. | ||
Det ferdige sykehuset fulgte i hovedsak Majors forslag fra 1844, med noen omarbeidelser og | Det ferdige sykehuset fulgte i hovedsak Majors forslag fra 1844, med noen omarbeidelser og utvidelser. Major fulgte byggearbeidene, var medlem av bestyrelsen og tilsynet for oppførelsen av Gaustad asyl fra 1849 og bodde fra 1853 i sykehusets direktørbolig. | ||
Major ble ansett som et naturlig valg som første direktør ved Gaustad sykehus, men han meldte i 1854 at han ikke aktet å søke direktørstillingen. Dette skyldes at de siste årenes påkjennelser gjorde at hans helse var svekket til at han kunne påta seg denne stillingen. Han kjempet, uten å lyktes, for å få ivaretakelsen av de psykisk syke ut fra fattigvesenet, og også byggeprosjektet på Gaustad møtte mye motstand, og han ble tvunget til å redusere sitt opprinnelige forslag. Han var derfor skuffet over de resultater som var oppnådd og tok motstanden personlig. | |||
== Død == | == Død == | ||