Herman Wildenvey

Herman Wildenvey (født 20. juli 1885 i Nedre Eiker, død 27. september 1959 i Larvik) var forfatter, særlig kjent for sine diktsamlinger, som solgte i store opplag. Han skrev også noe prosa og ga ut gjendiktninger og oversettelser. Opprinnelig het han Herman Theodor Portaas. Navnet Wildenvey tok han etter bekken Veja i Nedre Eiker.

Herman Wildenvey, foto fra 1926.

Han ble født på husmannsplassen Smedjordet i Nedre Eiker og var den første registrerte Nedre Eikerværing etter etableringen av Nedre Eiker kommune. Denne seinere så kjente og folkekjære dikter døde på pleiehjemmet Furubakken i Larvik 27. september 1959.

Liv og virke

 
Gravminne, Wildenvey, Vår Frelsers gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
 
Utdrag av Wildenveys dikt Nocturne på baksiden av gravminnet hans.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Han bodde de tre første årene hos moren, Hanna Thoresdatter Grosvold, på Smedjordet i Mjøndalen, Nedre Eiker. Tre år gammel flyttet han til sin sterkt religiøse far, Lauritz Portaas, på gården Portaas i skogkanten høyt oppe over bygda.

Wildenvey viste poetisk talent allerede på gymnaset og fikk utgitt sin første diktsamling, Campanula, i 1902. Da var han bare 17 år gammel. Han reiste til USA i 1904 med DS «Norge» og overlevde skipets forlis, noe han senere skrev om. Wildenvey vende tilbake til Norge i 1907. I 1912 giftet han seg med Jonette Pauline Kramer-Andreassen (1892-1985), senere kjent som forfatteren Gisken Wildenvey.

Herman Wildenvey bodde på Hergisheim i Stavern fra 1927 og fram til sin død, men hadde for alltid en tilknytning til hjembygda. Dette kan spores tydelig i hans dikt. Mennesker, natur og lokale forhold kan kjennes lett igjen som sentrale elementer i hans store produksjon.

Wildenvey var en av det 20. århundrets store norske poeter og utga 44 egne verker. Enkelte av disse i flere opplag. Videre gjendiktet han kjente verk av Shakespeare, Hemingway, Heinrich Heine, Johann Wolfgang Goethe, Paul Geraldy, Liam O'Flagety og Æsops fabler. Han var også innom underholdningslivet i Kristiania. 1. mars 1912 deltok han sammen med blant andre Bokken Lasson på den aller første forestillingen på Chat Noir, en kabaret.

Wildenvey regnes som sentrallyriker. Han skrev ofte om kjærlighet og kalles gjerne vårens og forelskelsens dikter. Wildenvey skrev sine dikt i tradisjonell form, med dikt og rytme. Flere av hans dikt har blitt tonesatt.

I 1954 ble Wildenvey utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.

Flere gater og veier i landet har navn etter Herman Wildenvey, blant annet Herman Wildenveys gate i Stavern, Herman Wildenveys gate i Drammen og Wildenveybakken i Oslo.

Wildenvey er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Dikt til hjembygda Nedre Eiker

Fra Hjembygdens sanger fra Kjærtegn (1916), Herman Wildenveys kjærlighetserklæring til stedet hvor han ble født og vokste opp:

Ute fra verden den vide

Kaller en sang meg hjem.

Hjembygdens bakker blide

Herren velsigne dem.

Noen Wildenvey-dikt av Larvik-interesse

 
Dikt av Wildenvey i fjell ved Sjømennenes minnehall i Stavern.
Foto: Stig Rune Pedersen (2009)
 
Herman og Gisken Wildenveys hjem Hergisheim ved Stavern.
Foto: Mahlum.
 
Ørnulf Basts byste av Wildenvey ved Fredriksvern i Stavern.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Flere av Wildenveys dikt fra Stavern-årene er forfattet med åpenbar bakgrunn i lokale forhold. I noen er den også direkte uttalt:

Fra samlingen Fiken av tistler (1925) kan man nevne:

  • Fiken av tistler
  • Velsignede solnedgang
  • Sommeren og skalden
  • Strandenes høst
  • Sist i oktober
  • Senhøstes
  • Valgtaleren

Fra Dagenes sang (1930):

  • Vår ved fjorden
  • Kastanjen
  • Et stille sted
  • Basaren
  • Minnehallen

Fra Høstens lyre (1931):

Kuldens sang

Fra Filomele (1946):

  • Det syngende hospital
  • Den omvendte
  • Mitt følge
  • Stavernsfest
  • Studentene i Stavern

Det fjerde året

  • Laurbær
  • For frihetsflagget
  • Den 7de mai 1945
  • Den annen strand
  • Fyrstikkfaget

Fra Soluret (1956):

I tillegg til diktsamlingene forefinnes en rekke dikt og prologer av Larvik-interesse fra Wildenveys penn:

  • Et dikt til Colin Archer
  • Et velkomstdikt til Larvik Morgenavis, gjengitt i førstedagsutgaven i 1947
  • En prolog til T. M. Nielsen & Søns Tobaksfabrikks 100-årsskrift
  • Prologer til ytterligere to, tre Stavernsfester
  • Prolog til Fredriksvern verfts 200-årsjubileum
  • Klar til å vende, et spøkefullt historisk skuespill, skrevet til Stavernsfesten 1938.

Digitaliserte utgivelser

Kilder

Eksterne lenker


  Herman Wildenvey inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!