Herregårdssletta: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Larvik, Herregårdssletta-1.jpg|Herregårdssletta med nr. 6, Herregården, sett fra Storgata.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2014}}
{{thumb|Larvik, Herregårdssletta-1.jpg|Herregårdssletta med nr. 6, Herregården, sett fra Storgata.|[[Roy Olsen]]|2014}}


'''Herregårdssletta''' i [[Larvik kommune]] er en park med en kort gatestubb som ligger i randsonen av [[Hovedbyen (Larvik)|Hovedbyen]] mot Torstrand, mellom [[Storgata (Larvik)|Storgata]] og [[Herregårdsbakken]]. Parken ble anlagt i 1860-årene, men ble omlagt i forbindelse med byggingen av [[Vestfoldbanen|Jarlsbergbanen ]](Grevskapsbanen) 1879-1881.
'''Herregårdssletta''' i [[Larvik kommune]] er en park med en kort gatestubb som ligger i randsonen av [[Hovedbyen (Larvik)|Hovedbyen]] mot Torstrand, mellom [[Storgata (Larvik)|Storgata]] og [[Herregårdsbakken]]. Parken ble anlagt i 1860-årene, men ble omlagt i forbindelse med byggingen av [[Vestfoldbanen|Jarlsbergbanen ]](Grevskapsbanen) 1879–1881.


Billedhugger Hanna Jessens fonteneskulptur «Liv», ble avduket i 1950. En byste av [[Sophus Bugge]] sto her tidligere, men er flyttet til parken ved [[Farrishallen]].
Billedhugger Hanna Jessens fonteneskulptur «Liv», ble avduket i 1950. En byste av [[Sophus Bugge]] sto her tidligere, men er flyttet til parken ved [[Farrishallen]].
Linje 19: Linje 19:
|4
|4
|
|
|''Turnhallen'' ble realisert på initiativ fra distriktslege [[Frederich Christian Leegaard]]. Etter at han i 1862 hadde henstilt byens myndigheter til å innføre gymnastikk ved skolene, først og fremst ved almueskolene og borgerskolen, men også ved den høyere skole, samlet han inn penger til reisning av et gymnastikkbygg. Kommunestyret besluttet å skyte inn det manglende beløp, 300 spd., og å lønne en lærer. Høsten 1863 sto turnhallen ferdig og var i bruk til ut i 1960-årene. Behovet for Turnhallen forsvant etter at [[Farrishallen]] ble bygd, og den ble revet i 1967.
|''Turnhallen'' ble realisert på initiativ fra distriktslege [[Frederich Christian Leegaard]]. Etter at han i 1862 hadde henstilt byens myndigheter til å innføre gymnastikk ved skolene, først og fremst ved almueskolene og borgerskolen, men også ved den høyere skole, samlet han inn penger til reisning av et gymnastikkbygg. Kommunestyret besluttet å skyte inn det manglende beløp, 300 spd., og å lønne en lærer. Høsten 1863 sto turnhallen ferdig og var i bruk til ut i 1960–årene. Behovet for Turnhallen forsvant etter at [[Farrishallen]] ble bygd, og den ble revet på senhøsten 1968.
|-
|-
|6
|6