Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tillegg m/lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vanse kirke, Vest-Agder - Riksantikvaren-T211 01 0119.jpg|Sokneprest Søren Bugges forkynnelse i [[Vanse kirke]] mellom 1767 og 1791 førte til stor tilslutning til herrnhuterne på [[Lista]].|[[C. Christensen Thomhav]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Vanse kirke, Vest-Agder - Riksantikvaren-T211 01 0119.jpg|Sokneprest Søren Bugges forkynnelse i [[Vanse kirke]] mellom 1767 og 1791 førte til stor tilslutning til herrnhuterne på [[Lista]].|[[C. Christensen Thomhav]]}} | ||
'''[[Herrnhuterne]]''', også kalt '''Brødremenigheten''', var et kristent samfunn som utgikk fra ''de böhmiske brødre'', organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]]. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i [[1722]] og forble deres åndelige sentrum,. Etter at Zinzendorf var i [[København]] 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for en [[pietisme]] som hadde røtter til den husittiske kirken i Böhmen fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | '''[[Herrnhuterne]]''', også kalt '''Brødremenigheten''', var et kristent samfunn som utgikk fra ''de böhmiske brødre'', organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]]. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i [[1722]] og forble deres åndelige sentrum,. Etter at Zinzendorf var i [[København]] 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for en [[pietisme]] som hadde røtter til den husittiske kirken i [[Böhmen]] fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | ||
Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterkt sentrering rundt [[Jesus Kristus]], hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt til [[Grønland (øy)|Grønland]] i 1733 og til de danske besittelsene i [[Trankebar]] i [[India]] i 1735. | Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterkt sentrering rundt [[Jesus Kristus]], hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt til [[Grønland (øy)|Grønland]] i 1733 og til de danske besittelsene i [[Trankebar]] i [[India]] i 1735. | ||