291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tillegg m/lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vanse kirke, Vest-Agder - Riksantikvaren-T211 01 0119.jpg|Sokneprest Søren Bugges forkynnelse i [[Vanse kirke]] mellom 1767 og 1791 førte til stor tilslutning til herrnhuterne på [[Lista]].|[[C. Christensen Thomhav]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Vanse kirke, Vest-Agder - Riksantikvaren-T211 01 0119.jpg|Sokneprest Søren Bugges forkynnelse i [[Vanse kirke]] mellom 1767 og 1791 førte til stor tilslutning til herrnhuterne på [[Lista]].|[[C. Christensen Thomhav]]}} | ||
'''[[Herrnhuterne]]''', også kalt '''Brødremenigheten''', var et kristent samfunn som utgikk fra ''de böhmiske brødre'', organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]]. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i [[1722]] og forble deres åndelige sentrum,. Etter at Zinzendorf var i [[København]] 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for en [[pietisme]] som hadde røtter til den husittiske kirken i Böhmen fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | '''[[Herrnhuterne]]''', også kalt '''Brødremenigheten''', var et kristent samfunn som utgikk fra ''de böhmiske brødre'', organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]]. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i [[1722]] og forble deres åndelige sentrum,. Etter at Zinzendorf var i [[København]] 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for en [[pietisme]] som hadde røtter til den husittiske kirken i [[Böhmen]] fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | ||
Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterkt sentrering rundt [[Jesus Kristus]], hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt til [[Grønland (øy)|Grønland]] i 1733 og til de danske besittelsene i [[Trankebar]] i [[India]] i 1735. | Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterkt sentrering rundt [[Jesus Kristus]], hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt til [[Grønland (øy)|Grønland]] i 1733 og til de danske besittelsene i [[Trankebar]] i [[India]] i 1735. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
I Trondheim hadde sosietetet som ble grunnlagt i 1822 overlevd, selv om sosietetsarbeiderne forsvant og tillatelsen til å drive offentlig virke uteble. [[Julius Begtrup]] kom inn som leder for et vennelag mens han var lærer på realskolen. Han ble sokneprest til [[Røros prestegjeld|Røros]] i 1845, og dansken [[H.H. Wolter]] kom da inn i sosietetsarbeider etter å ha vært misjonær i Dansk Vestindia. Brødrene hadde et eget hus ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], med en møtesal som ble kjent som Tippmannsalen etter sosietetsarbeidere [[Carl August Tippmann]] (født 1826 i Sachsen)<ref>"Trondheim byleksikon", 1996</ref>, en av Wolters etterfølgere. Tippmanns virke strakk seg fra 1858 til 1901. Hans etterfølger [[N. Jensen (forstander)|N. Jensen]] holdt ut til 1928, da han forlot landet. Da hadde sosietetet drevet med underskudd i flere år, og man kunne ikke lenger vente tilskudd fra utlandet. | I Trondheim hadde sosietetet som ble grunnlagt i 1822 overlevd, selv om sosietetsarbeiderne forsvant og tillatelsen til å drive offentlig virke uteble. [[Julius Begtrup]] kom inn som leder for et vennelag mens han var lærer på realskolen. Han ble sokneprest til [[Røros prestegjeld|Røros]] i 1845, og dansken [[H.H. Wolter]] kom da inn i sosietetsarbeider etter å ha vært misjonær i Dansk Vestindia. Brødrene hadde et eget hus ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], med en møtesal som ble kjent som Tippmannsalen etter sosietetsarbeidere [[Carl August Tippmann]] (født 1826 i Sachsen)<ref>"Trondheim byleksikon", 1996</ref>, en av Wolters etterfølgere. Tippmanns virke strakk seg fra 1858 til 1901. Hans etterfølger [[N. Jensen (forstander)|N. Jensen]] holdt ut til 1928, da han forlot landet. Da hadde sosietetet drevet med underskudd i flere år, og man kunne ikke lenger vente tilskudd fra utlandet. | ||
I Stavanger finner man et minne etter herrnhuterne, nemlig [[Brødregata (Stavanger)|Brødregata]] som er oppkalt etter Brødremenigheten. Den starter ved deres gamle forsamlingshus i [[Asylgata 6 (Stavanger)|Asylgata 6]]. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 55: | Linje 57: | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}}. | * {{Trondheim byleksikon 1996}}. | ||
* Holdt, Jens: ''Niels Johannes Holm 1778-1845 : et blad af Brødremenighedens historie''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}. | * Holdt, Jens: ''Niels Johannes Holm 1778-1845 : et blad af Brødremenighedens historie''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}. | ||
* {{Stavanger byleksikon 2008}} | |||
* Thrap, Daniel: ''Brødremenigheten i Norge''. Christiania. 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121006106}}. | * Thrap, Daniel: ''Brødremenigheten i Norge''. Christiania. 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121006106}}. | ||
* Øverland, Per: [https://nbl.snl.no/Anne_Margrethe_Ingebrigtsdatter Anne Margrethe Ingebrigtsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øverland, Per: [https://nbl.snl.no/Anne_Margrethe_Ingebrigtsdatter Anne Margrethe Ingebrigtsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||