Skribenter
87 027
redigeringer
→De siste årene
| Linje 39: | Linje 39: | ||
{{thumb|Røros kirke 42.JPG|Julius Begtrup holdt liv i sosietetet i Trondheim fram til han ble sokneprest til Røros i 1845. Portrett i Røros kirke.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Røros kirke 42.JPG|Julius Begtrup holdt liv i sosietetet i Trondheim fram til han ble sokneprest til Røros i 1845. Portrett i Røros kirke.|Chris Nyborg|2014}} | ||
Til tross for blaffet i første halvdel av 1800-tallet stagnerte bevegelsen igjen. Niels Johannes Holm klarte å samle mange til sine møter i Christiania, og særlig var det mange studenter som møtte opp. Da han døde i 1834 fortsatte andre forstandere virksomheten. En kan her nevne [[J.H. Møhne]], [[Chr. Jensen (forstander)|Chr. Jensen]] og [[H. Rømer (forstander)|H. Rømer]]. Den siste herrnhuterforstanderen i Kristiania forlot byen i [[1902]], hvor de hadde holdt til i [[Nedre Slottsgate]] 15. | Til tross for blaffet i første halvdel av 1800-tallet stagnerte bevegelsen igjen. Niels Johannes Holm klarte å samle mange til sine møter i Christiania, og særlig var det mange studenter som møtte opp. Da han døde i 1834 fortsatte andre forstandere virksomheten. En kan her nevne [[J.H. Møhne]], [[Chr. Jensen (forstander)|Chr. Jensen]] og [[H. Rømer (forstander)|H. Rømer]]. Den siste herrnhuterforstanderen i Kristiania forlot byen i [[1902]], hvor de siden 1794 hadde holdt til i [[Nedre Slottsgate]] 15/17 i Christiania. Her bodde forstanderen og sosieteten hadde sibe samlinger i «salen» i andre etasje. | ||
I Trondheim hadde sosietetet som ble grunnlagt i 1822 overlevd, selv om sosietetsarbeiderne forsvant og tillatelsen til å drive offentlig virke uteble. [[Julius Begtrup]] kom inn som leder for et vennelag mens han var lærer på realskolen. Han ble sokneprest til [[Røros prestegjeld|Røros]] i 1845, og dansken [[H.H. Wolter]] kom da inn i sosietetsarbeider etter å ha vært misjonær i Dansk Vestindia. Brødrene hadde et eget hus ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], med en møtesal som ble kjent som Tippmannsalen etter sosietetsarbeidere [[Carl August Tippmann]] (født 1826 i Sachsen)<ref>"Trondheim byleksikon", 1996</ref>, en av Wolters etterfølgere. Tippmanns virke strakk seg fra 1858 til 1901. Hans etterfølger [[N. Jensen (forstander)|N. Jensen]] holdt ut til 1928, da han forlot landet. Da hadde sosietetet drevet med underskudd i flere år, og man kunne ikke lenger vente tilskudd fra utlandet. | I Trondheim hadde sosietetet som ble grunnlagt i 1822 overlevd, selv om sosietetsarbeiderne forsvant og tillatelsen til å drive offentlig virke uteble. [[Julius Begtrup]] kom inn som leder for et vennelag mens han var lærer på realskolen. Han ble sokneprest til [[Røros prestegjeld|Røros]] i 1845, og dansken [[H.H. Wolter]] kom da inn i sosietetsarbeider etter å ha vært misjonær i Dansk Vestindia. Brødrene hadde et eget hus ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], med en møtesal som ble kjent som Tippmannsalen etter sosietetsarbeidere [[Carl August Tippmann]] (født 1826 i Sachsen)<ref>"Trondheim byleksikon", 1996</ref>, en av Wolters etterfølgere. Tippmanns virke strakk seg fra 1858 til 1901. Hans etterfølger [[N. Jensen (forstander)|N. Jensen]] holdt ut til 1928, da han forlot landet. Da hadde sosietetet drevet med underskudd i flere år, og man kunne ikke lenger vente tilskudd fra utlandet. | ||