Skribenter
1 389
redigeringer
m
gnr
m (gnr) |
|||
| (25 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| kommune = [[forside:Lindesnes kommune|Lindesnes kommune]] | | kommune = [[forside:Lindesnes kommune|Lindesnes kommune]] | ||
| fylke = [[forside:Vest-Agder fylke|Vest-Agder]] | | fylke = [[forside:Vest-Agder fylke|Vest-Agder]] | ||
| gnr = | | gnr = 358 (under Valle prestegård) | ||
| bnr = 1 (8) | | bnr = 1 (8) | ||
| areal = | | areal = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Herstøl]]''' er en [[husmannsplass]] ved [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]], som har hørt til under Valle prestegård. | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Herstøl i Lindesnes - 20120818-1633.jpg|Herstøl i 2012.|[[Rolf Steinar Bergli]]}}</includeonly> | ||
'''[[Herstøl]]''' er en [[husmannsplass]] ved [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]], som har hørt til under Valle prestegård. </onlyinclude> | |||
=== Christen Larsen 1703- === | === Christen Larsen 1703- === | ||
{{thumb|20160412-Festebrev-Herstøl-1725-SAK.jpg|Festebrev på Herstøl, mai 1725.|Rolf Steinar Bergli / Statsarkivet i Kristiansand}}De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen. | {{thumb|20160412-Festebrev-Herstøl-1725-SAK.jpg|Festebrev på Herstøl, mai 1725.|Rolf Steinar Bergli / Statsarkivet i Kristiansand}} | ||
<onlyinclude>De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen. | |||
Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian. | Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian.</onlyinclude> | ||
En annen kilde som viser at Herstøl eksisterte som husmannsplass tidlig på 1700-tallet, er matrikkelen fra 1723 der det er to husmannsplasser som er nevnt under Walle præstegaard: Abelnes og Herrestøl. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39170/337/ Vest-Agder fylke, Lista, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0129), 1723-1723, oppb: Riksarkivet.]</ref> | En annen kilde som viser at Herstøl eksisterte som husmannsplass tidlig på 1700-tallet, er matrikkelen fra 1723 der det er to husmannsplasser som er nevnt under Walle præstegaard: Abelnes og Herrestøl. <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39170/337/ Vest-Agder fylke, Lista, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0129), 1723-1723, oppb: Riksarkivet.]</ref> | ||
=== Ingier Aslagsdatter 1725- === | === Ingier Aslagsdatter 1725- === | ||
{{sitat|Kiendes Jeg underskrevne, at have Bøxlet og Fæst, Saasom Jeg og hermed Bøxler og Fæster, til Ingier Aslagsdatter, Et lidet Platz, Valle Præstegaard underliggende, kaldet Herstøel, Hvilchet af hendes Svoger Christen Larsen Lien, er af vild March og Skoug oprøddet effter Rødnings Brev af dato 29de Octbr. Ap 1703, for hvilken Rødnings Rætt hun siger, hannem at have fornøyet og betalt, effter Deres mellemværende accord, Thj maa og skal da, bemelte Jngier Asla[g]sDatter, til brug og besiddelse, sin Lives-tiid, nyde og beholde forskrevne gaarde Pladz, saalenge hun deraf aarlig og til Rette tiide, Erlegger og betaler den accorderede afgift, med Penge 1 Vi Rdr. Siger Halvanden Rixdr, Sampt holder Pladset ved god hæfd og Dyrchning, iche Hugger i Skougen uden til sin fornødne Brende, og det af hvis ej til andet er tienl., lader iche sine Chreature komme enten i Præstegaardens eller andres Ager eller Eng at giøre Skade, og sig i øfrigt med lydighed mod sin Landherre, og ellers i andre maader efter Norges Lov Rætter og forholder. Til første Bøxel haver Jeg intet bekommet. - | I festebrevet på Herstøel, fra mai 1725 kan vi lese følgende:{{sitat|Kiendes Jeg underskrevne, at have Bøxlet og Fæst, Saasom Jeg og hermed Bøxler og Fæster, til Ingier Aslagsdatter, Et lidet Platz, Valle Præstegaard underliggende, kaldet Herstøel, Hvilchet af hendes Svoger Christen Larsen Lien, er af vild March og Skoug oprøddet effter Rødnings Brev af dato 29de Octbr. Ap 1703, for hvilken Rødnings Rætt hun siger, hannem at have fornøyet og betalt, effter Deres mellemværende accord, Thj maa og skal da, bemelte Jngier Asla[g]sDatter, til brug og besiddelse, sin Lives-tiid, nyde og beholde forskrevne gaarde Pladz, saalenge hun deraf aarlig og til Rette tiide, Erlegger og betaler den accorderede afgift, med Penge 1 Vi Rdr. Siger Halvanden Rixdr, Sampt holder Pladset ved god hæfd og Dyrchning, iche Hugger i Skougen uden til sin fornødne Brende, og det af hvis ej til andet er tienl., lader iche sine Chreature komme enten i Præstegaardens eller andres Ager eller Eng at giøre Skade, og sig i øfrigt med lydighed mod sin Landherre, og ellers i andre maader efter Norges Lov Rætter og forholder. Til første Bøxel haver Jeg intet bekommet. - | ||
Datum Walle Præstegaard dend, 2den May Ap 1725. Birgitte Sal. Magr Skyttes | Datum Walle Præstegaard dend, 2den May Ap 1725. Birgitte Sal. Magr Skyttes | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
}} | }} | ||
Første gang Herstøl nevnes i kirkeboka er i 1726, da Magnhild Olsdatter Herstøle er død, og begraves 20. oktober dette året. | Første gang Herstøl nevnes i kirkeboka er i 1726, da Magnhild Olsdatter Herstøle er død, og begraves 20. oktober dette året. Denne Magnhild vet vi lite om. De første årene ble ikke alder på de gravlagte innført i kirkeboka, så vi vet ikke om hun var ung eller gammel. | ||
=== Aslach Christensen og Maren Herstøl 1733-=== | === Aslach Christensen og Maren Herstøl 1733-=== | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
=== Lars Christensen 1749- === | === Lars Christensen 1749- === | ||
Sogneprest Christian Røyem gir i 1749 Lars Christensen bygsel på "Herstøle".<ref> | Sogneprest Christian Røyem gir i 1749 Lars Christensen bygsel på "Herstøle".<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080522650326 SAK, Lister sorenskriveri, pantebok nr. 4, 1746-1752, s. 327]</ref> Aslach Christensen har flyttet videre til annet sted - "ved hans fra fløttelse udj levende live": | ||
{{sitat|Christian Røyem Sogne Præst udj Undahl kiendes og hermed Vitterlig giør at saasom Herstøle Et Plads under Walle Præstegaard beliggende som afg. Aslach Christensøn tilfom har hafft i bøxel og brug ved hans fra fløttelse udj levende live lovligen er bleven leedigt, Saa haver ieg bøxlet og fæstet som ieg herved bøxler og fæster Lars Christensøn bemelte Herstøle her efter at besidde og bruge med ager og eng som alt oprøddet og indhegnet er, Saa lenge han i Rette tiid betaler den aarlig afgift 2 rdr, holder Pladset ved god hævd og Dyrkning med fornøden gierder, og leed samt Rødder og forbædrer Jorden saameget Mueligt er, betiæner sig ikke af Præstegaardens Skov til noget træ at fælde eller tage, hvorimod han tillades at Skiære Brændende Torv i Myrene ved Herstol til sit Huses fomødenhed, samt at hente Enner og lyng i Marken Omkring sig, ligesom Bugang for De Creature hand af Pladset kan føde i Præstegaardens udmark. Til jorden følger ingen Huse, Men De besørger hand sig selv som og Da bliver hans egen Eyendom. Paa forestaaende han underskrevne Dags Dato har underteignet ligelydende Revers. | {{sitat|Christian Røyem Sogne Præst udj Undahl kiendes og hermed Vitterlig giør at saasom Herstøle Et Plads under Walle Præstegaard beliggende som afg. Aslach Christensøn tilfom har hafft i bøxel og brug ved hans fra fløttelse udj levende live lovligen er bleven leedigt, Saa haver ieg bøxlet og fæstet som ieg herved bøxler og fæster Lars Christensøn bemelte Herstøle her efter at besidde og bruge med ager og eng som alt oprøddet og indhegnet er, Saa lenge han i Rette tiid betaler den aarlig afgift 2 rdr, holder Pladset ved god hævd og Dyrkning med fornøden gierder, og leed samt Rødder og forbædrer Jorden saameget Mueligt er, betiæner sig ikke af Præstegaardens Skov til noget træ at fælde eller tage, hvorimod han tillades at Skiære Brændende Torv i Myrene ved Herstol til sit Huses fomødenhed, samt at hente Enner og lyng i Marken Omkring sig, ligesom Bugang for De Creature hand af Pladset kan føde i Præstegaardens udmark. Til jorden følger ingen Huse, Men De besørger hand sig selv som og Da bliver hans egen Eyendom. Paa forestaaende han underskrevne Dags Dato har underteignet ligelydende Revers. | ||
| Linje 92: | Linje 92: | ||
1760: Gunel Biørnsdatter Herstøl er fadder på Ponsen 1760. | 1760: Gunel Biørnsdatter Herstøl er fadder på Ponsen 1760. | ||
1760: Omund Kristoffersen f. ca 1695 (gift med Maren Atlaksen Madland f. ca 1698 d. 1768), dør dette året. De er fra Lyngdal, og det er uvisst om de har bodd her eller ikke. <ref>https://www.nb.no/items/1e5c489050b38af09fa6d3b540a1464e?page=311</ref> | |||
1762: Siri Henningsdatter Herstøl er fadder på Røberg 1762. | 1762: Siri Henningsdatter Herstøl er fadder på Røberg 1762. | ||
| Linje 120: | Linje 122: | ||
1790 Ingebreth Biørnsen Herstøl dør 60 år gammel. | 1790 Ingebreth Biørnsen Herstøl dør 60 år gammel. | ||
I Lyngdalsboka finner vi at i 1790 gifter Bent Ingebrigtsen (Engebretsen) Herstøl seg med Elen Olsdatter Træland fra Lyngdal. Bent er født i Ponsen 1753 mens Ellen er f. 1770. Bent flytter trolig fra Herstøl og til Træland i Lyngdal samme år.<ref>[https://www.nb.no/items/1e5c489050b38af09fa6d3b540a1464e?page=147&searchText=herst%C3%B8l Lyngdalsboka 3, s. 144]</ref> | |||
1791 gifter Thore Aanensen Egeland seg med Lisbeth Ingebrectsdatter Herstøl. | 1791 gifter Thore Aanensen Egeland seg med Lisbeth Ingebrectsdatter Herstøl. | ||
| Linje 128: | Linje 132: | ||
Ole Ellefsen får byksel på Herstøl 29. oktober 1792. | Ole Ellefsen får byksel på Herstøl 29. oktober 1792. | ||
Ole Elefsen og Marthe Ingebrectsdatter Herstøel får i 1792 sønnen Ingebrecht (født 17/4, døpt 22/4-1792). To år senere får de sønnen Christen (født 5/4, døpt 6/4-1794). Denne familien forlater Herstøl rett etter at Christen er født og i 1801 finner vi de igjen på Wigelands Jern Verk i Wennisland (Vennesla).<ref> | Ole Elefsen og Marthe Ingebrectsdatter Herstøel får i 1792 sønnen Ingebrecht (født 17/4, døpt 22/4-1792). To år senere får de sønnen Christen (født 5/4, døpt 6/4-1794). Denne familien forlater Herstøl rett etter at Christen er født og i 1801 finner vi de igjen på Wigelands Jern Verk i Wennisland (Vennesla).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058334002247 Folketelling 1801, Wigelands Jern Værk, Wennisland]</ref> I følge boka om Vigeland Hovedgård <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/f3317fc5b5f692449082e407adc2bae1.nbdigital?lang=no#187 Vigeland hovedgård : husmannsplasser og slekter. B. 1]</ref> fikk de i alt syv barn og de har en stor etterslekt i Vennesla. | ||
=== Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795- === | === Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795- === | ||
{{thumb|Signatur-Lindesnes-Rasmus_o_giedeland.jpg|Rasmus Olsen Giedelands egenhendige signatur på festebrevet fra 1795.|RSB/Statsarkivet i Kristiansand}} | {{thumb|Signatur-Lindesnes-Rasmus_o_giedeland.jpg|Rasmus Olsen Giedelands egenhendige signatur på festebrevet fra 1795.|RSB/Statsarkivet i Kristiansand}} | ||
Rasmus Olsen Gjedeland får bygselbrev på "Herstøel" i 1795<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080527610989 SAK, Lister sorenskriveri, pantebok nr. 11, 1794-1799, s. 238]</ref>. Denne familien setter sitt preg på Herstøl i mange år framover. | |||
{{sitat|Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799. | {{sitat|Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799. | ||
Jens Jensen Saxe! Provst over Listers Provstie og Sogne Præst for Undahls Præstegield Giør Vitterligt: At da Manden Ole Ellefsen som havde Huusmands Pladset Herstøel under Walle Præstegaard i Byxsel og Brug nu har sagt mig dette Plads i Hændeme og med min Villie overdraget samme til Rasmus Olsen Gieddeland hvilken kiøber | Jens Jensen Saxe! Provst over Listers Provstie og Sogne Præst for Undahls Præstegield Giør Vitterligt: At da Manden Ole Ellefsen som havde Huusmands Pladset Herstøel under Walle Præstegaard i Byxsel og Brug nu har sagt mig dette Plads i Hændeme og med min Villie overdraget samme til Rasmus Olsen Gieddeland hvilken kiøber Huuserne paa bemelte Plads der er Eyendom, lige som og fomevnte Rasmus Olsen har begiert dette Plads af mig i Byxel og Brug, naar Hands Formand Ole Ellefsen tilligemed sin Familie er fløttet derfra til næste Foraar og derved gandske entlediget; Saa fæster og Byxler ieg herved fomevnte Husmands Plads der ligger i Walle Præstegaards Udmark Herstøll kaldet og har de samme Grændser nu som fra gammelt; Dette skeer da paa disse Vilkaar | ||
1. At Hand holder Pladsen i god Hævd og Stand med at rydde og forbædre (da Huusene ere Hands egne) og foretage indtet til Upligt i nogen Maade. | 1. At Hand holder Pladsen i god Hævd og Stand med at rydde og forbædre (da Huusene ere Hands egne) og foretage indtet til Upligt i nogen Maade. | ||
| Linje 151: | Linje 155: | ||
Prestegården har i 1801 disse plassene: Nordre Walle (huusmands pladtzer ved præstegarden), Abelnæs, Øvre Wallemoe, Walleholm, Ydre Wallemoe, Kragstadsmoen, Herstøel og Wallelien. | Prestegården har i 1801 disse plassene: Nordre Walle (huusmands pladtzer ved præstegarden), Abelnæs, Øvre Wallemoe, Walleholm, Ydre Wallemoe, Kragstadsmoen, Herstøel og Wallelien. | ||
Rasmus Olsen er husmand med jord, skoleholder og skomager i folketellinga 1801<ref> | Rasmus Olsen er husmand med jord, skoleholder og skomager i folketellinga 1801<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058340000036 Folketelling Walle 1801, Rasmus Olsen]</ref>. Han er født 1771<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000003811002 Ministerialbok for Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1766-1815 (1029Q)]</ref> på Gieddeland (Gjeideland) og bor på Herstøl sammen med kona Aschier Torchelsdatter som er fire år eldre. Askier er født på Abelsnes 1765.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000002969878 Ministerialbok for Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1726-1766 (1029Q)]</ref> | ||
Rasmus og Askier fikk disse barna: | Rasmus og Askier fikk disse barna: | ||
| Linje 184: | Linje 188: | ||
Barn: | Barn: | ||
*Gabriel født 29/10-1837, konfirmert 1852. Ved folketellinga 1865 finner vi han som parafinarbeider i Mandal, bosatt i Østergaden 9. Han er gift og har tre barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038174001919 | *Gabriel født 29/10-1837, konfirmert 1852. Ved folketellinga 1865 finner vi han som parafinarbeider i Mandal, bosatt i Østergaden 9. Han er gift og har tre barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038174001919 Folketelling 1865 for 1002B Mandal prestegjeld]</ref> Senere finner vi de i folketellinga 1900 i Kristiansand, der Gabriel er Vognmand.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037216011648 Folketelling 1900 for 1001 Kristiansand kjøpstad]</ref> | ||
*Abraham født 9/2-1839, døpt 24/2 (forelder Abraham Rasmussen - nok en skrivefeil) Faddere Peder, Ole, Peder, Berthe, Thorborg Skofteland. (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, død 1874 i Amerika) | *Abraham født 9/2-1839, døpt 24/2 (forelder Abraham Rasmussen - nok en skrivefeil) Faddere Peder, Ole, Peder, Berthe, Thorborg Skofteland. (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, død 1874 i Amerika) | ||
*Reinert født 18/10-1840. Konfirmert 1855. (Ikke funnet i folketellingene 1865 eller 1900, ikke omtalt i skiftet 1874.) | *Reinert født 18/10-1840. Konfirmert 1855. (Ikke funnet i folketellingene 1865 eller 1900, ikke omtalt i skiftet 1874.) | ||
=== Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841- === | === Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841- === | ||
{{thumb|Herstol-rektangelht50_1d-006.jpg|Kart fra området rundt | {{thumb|Herstol-rektangelht50_1d-006.jpg|Kart fra området rundt «Hærstöl» 1852.|Statens kartverk}} | ||
I 1841 dør Huusmd Andreas Rasmussen Herstøl, 30 år gammel 31/8. Han begraves 2/9. Kona Anna Elisabeth sitter alene igjen med de tre små barna på 10 måneder, 2 og 4 år. Først i 1843 er det skifte etter Andreas <ref> | I 1841 dør Huusmd Andreas Rasmussen Herstøl, 30 år gammel 31/8. Han begraves 2/9. Kona Anna Elisabeth sitter alene igjen med de tre små barna på 10 måneder, 2 og 4 år. Først i 1843 er det skifte etter Andreas <ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/37709/12207 Skiftekort, SAK, Lyngdal sorenskriveri, H, s. 12207]</ref>. I 1844 gifter hun seg med Ungkarl Tobias Tønnesen fra Snig (40). Han er sønn av Tønnes Olsen. Lensm. Ole Syrdal og Peder Peders. Skoftel. er trolovere. <ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020195 Kirkebok giftermål 1844]</ref> Tobias jobber senere som garverimester på Vigeland. | ||
Tobias og Anne Elisabeth får barna: | Tobias og Anne Elisabeth får barna: | ||
*Severine f. 6/5-1844, konfirmert 1858 (Ikke funnet i folketellinga 1865, ikke omtalt i skiftet 1874, bor i Mandal og besøker Herstøl i folketellinga 1891, hun KAN være den Severine vi finner som tjenestepike i folketellinga 1900 på Frøsland i Halse<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037227001877 Folketelling 1900 for 1019 Halse og Harkmark herred]</ref>) | *Severine f. 6/5-1844, konfirmert 1858 (Ikke funnet i folketellinga 1865, ikke omtalt i skiftet 1874, bor i Mandal og besøker Herstøl i folketellinga 1891, hun KAN være den Severine vi finner som tjenestepike i folketellinga 1900 på Frøsland i Halse<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037227001877 Folketelling 1900 for 1019 Halse og Harkmark herred]</ref>) | ||
*'''Ole Andreas''' f. 28/2-1847, konfirmert 1861 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865) | *'''Ole Andreas''' f. 28/2-1847, konfirmert 1861 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865) | ||
*Regine f. 8/6-1849, konfirmert 1863. (Trolig tjenestepige på Haddeland i 1865<ref> | *Regine f. 8/6-1849, konfirmert 1863. (Trolig tjenestepige på Haddeland i 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038181002973 Folketelling 1865 for 1019L Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn]</ref> Ikke omtalt i skiftet 1874. (Gift med Aanen Banken f. 1. juni 1850, Mandal.<ref>Artikkel "Litt historie om huset i Bankebukta og beboerne der" av Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Lindesnes avis 22/8-2020.</ref>) | ||
*Johan Arentz f. 30/5-1852, konfirmert 1867 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, ikke omtalt i skiftet etter halvbroren Abraham 1874, men i kirkeboka står det at han flytter til Mandal i 1884: "''Ungk. Skomager Johan Arentz Tobiassen Herstøl f. 1852, til Mandal''"). | *Johan Arentz (Arnt) f. 30/5-1852, konfirmert 1867 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, ikke omtalt i skiftet etter halvbroren Abraham 1874, men i kirkeboka står det at han flytter til Mandal i 1884: "''Ungk. Skomager Johan Arentz Tobiassen Herstøl f. 1852, til Mandal''"). Han gifter seg med Anne Mathilde f. 1862 (datter til Even Rasmussen Stoveland og Trine Gabrielsdatter). Han er da omtalt som Johan Tønnesen Herstøl. <ref>Holumboka: gardshistorie. Bjørn Slettan. s. 524.</ref> Han omtales ved 80-års dagen i avisen som skomakarmeister, og bor da på Skinnamoen (Skinnermoen ved kirken i Mandal?).<ref>Agder tidend, 28.05.1932, side 2.</ref> | ||
Men 13 år etter at Anne Elisabeth mistet sin første mann, dør også hennes andre mann. 28/4-1854 dør husmand Tobias Tønnessen 52 år gammel på Herstøl. Anne Elisabet er nå alene med 7 barn: barneflokken på 9, 7, 4 og 1 år - og de tre fra første ekteskap: 16, 15 og 13 år gamle. | Men 13 år etter at Anne Elisabeth mistet sin første mann, dør også hennes andre mann. 28/4-1854 dør husmand Tobias Tønnessen 52 år gammel på Herstøl. Anne Elisabet er nå alene med 7 barn: barneflokken på 9, 7, 4 og 1 år - og de tre fra første ekteskap: 16, 15 og 13 år gamle. | ||
| Linje 262: | Linje 266: | ||
Gustav Vigeland skriver en del om Odden i sine memoarer, og om denne Kristen skriver han: | Gustav Vigeland skriver en del om Odden i sine memoarer, og om denne Kristen skriver han: | ||
{{sitat|Kristen hadde fart på Kina, sittet i «Prisongen», kommet hjem og fundet sin kjæreste som han hadde sendt penger til, gift, og dette ga ham en knekk for livet. Han bygget dette Taralds hus og han var meget i arbeide hos bestefar; han var med og satte opp muren til det hus bestefar bygget og han arbeidet pent. Da han kom til «Oddan» hadde han bare en geit og han var meget forsiktig med gjødselen av den geita. Hans datter var Lissabet, Taralds kone. Tarald fikk altså dette huset med Lissabet | {{sitat|Kristen hadde fart på Kina, sittet i «Prisongen», kommet hjem og fundet sin kjæreste som han hadde sendt penger til, gift, og dette ga ham en knekk for livet. Han bygget dette Taralds hus og han var meget i arbeide hos bestefar; han var med og satte opp muren til det hus bestefar bygget og han arbeidet pent. Da han kom til «Oddan» hadde han bare en geit og han var meget forsiktig med gjødselen av den geita. Hans datter var Lissabet, Taralds kone. Tarald fikk altså dette huset med Lissabet. <ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}} | ||
13. desember 1859 dør Christen Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle.<ref> | 13. desember 1859 dør Christen Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020674 Kirkebok]</ref> | ||
Så kommer Tarald Olsen fra Hægebostad og treffer Christens datter, Anne Elisabet "Lisabet" Christensdatter. Det fortelles at de traff hverandre ved Ramsetroa | Så kommer Tarald Olsen fra Hægebostad og treffer Christens datter, Anne Elisabet "Lisabet" Christensdatter. Det fortelles at de traff hverandre ved Ramsetroa. De gifter seg 20. oktober 1865, og bosetter seg i hjemmet til Anne Elisabet på Odden og er nygifte da folketellinga 1865 registreres<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038185002376 Folketelling 1865 for Herstøl]</ref>: | ||
''''Herstøl under Valle Pgd. (menes Herstølodden), Utsæd: 1/2 tønne havre og 1 1/2 med poteter, Husdyr: 1 ku.'' | <nowiki>''</nowiki>''Herstøl under Valle Pgd. (menes Herstølodden), Utsæd: 1/2 tønne havre og 1 1/2 med poteter, Husdyr: 1 ku.'' | ||
*''Tharald Olsen, 40 år, født i Hægebostad, Yrke: Husmd med Jord'' | *''Tharald Olsen, 40 år, født i Hægebostad, Yrke: Husmd med Jord'' | ||
*''Elisabet Christensdatter, 35 år, hans kone, født i S. Undal.'' | *''Elisabet Christensdatter, 35 år, hans kone, født i S. Undal.'' | ||
| Linje 282: | Linje 280: | ||
På Herstølodden ved folketellinga 1875 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/920/ SAK, Folketelling 1875 for 1029P Sør-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 920]</ref>bor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter. | På Herstølodden ved folketellinga 1875 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/920/ SAK, Folketelling 1875 for 1029P Sør-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 920]</ref>bor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter. | ||
Her bor | Gustav Vigeland skriver videre i sine memoarer detaljert om hvordan det så ut på Odden, og slik kan vi godt se for oss hvordan det så ut der: {{sitat|Foran det lille vindu som hadde non blå og grønne bunkete ruter og et par lyse sto en veggfast arbeidsbenk som var fylt eller overfylt med utallige ting, verktøy, knivskafter og slirer, brynestener, ur, tre-emner, presset lær til knivslirer og lommebøker, knivblader, holker av messing og nysølv. Overalt lå der mange ting, men især på benken og i vinduet lå der et virvar av alt smått og likesom ikke for en så grov og gammel mann som Tarald å ta i. Ved ovnen som sto glorød straks innenfor døren til venstre, sto en slipesten og en ambolt. En stor seng som jeg nesten ikke kunne se helt ned i bunnen av sto i hjørnet til høyre og opptok fjerdeparten av det hele rom og foran sengen sto en stor høi kiste med hvelvet rosemalt lokk. Straks til høyre for døren sto en trebenk og et slagbord hvor jeg så de pleiet spise. | ||
Det ble nok sjelden eller aldri gjort rent. Det luktet av skinn, av lær, av politur, av (?), tre og av ukokte og kokte gamle poteter. Der var stokkvegger og bjelketak, mørkebrunt av elde og røk, og i sprekkene i loftet var der innstukket | |||
pinner hvorpå der igjen var stukket knivskafter og knivslirer som var fernisert og nu sto under taket for å tørre. Det som lyste og var renest derinne var disse utskårne knivskafter og knivslirer, holkene og en og annen ny klokke.<ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}} | |||
Her bor familien fram til ut på 1880-tallet. | |||
==Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl== | ==Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl== | ||
| Linje 294: | Linje 297: | ||
{{thumb|Herstol-Lindesnes-landskap.jpg|Herstøl med løa bakenfor.|Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|Herstol-Lindesnes-landskap.jpg|Herstøl med løa bakenfor.|Lindesnes bygdemuseum}} | ||
{{thumb|20100630-Herstol2010.jpg|Opp gjennom årene har det vært ulike aktiviteter på Herstøl, som overnatting, klasseturer, årlige Herstøldager for skolen og her hvor det ble arrangert kurs i spikking og preging av lommebøker i skolens sommerferie.|Rolf Steinar Bergli}} | {{thumb|20100630-Herstol2010.jpg|Opp gjennom årene har det vært ulike aktiviteter på Herstøl, som overnatting, klasseturer, årlige Herstøldager for skolen og her hvor det ble arrangert kurs i spikking og preging av lommebøker i skolens sommerferie.|Rolf Steinar Bergli}} | ||
Det finnes en husmannskontrakt for Herstøl ( | Det finnes en husmannskontrakt for Herstøl (uvisst om det gjelder Odden) signert (trolig med påholden penn) av Tharald Olsen i 1883. | ||
{{sitat| | {{sitat| | ||
| Linje 326: | Linje 329: | ||
Slik som Odden var før, ble Herstøl en møteplass for kunstnere, både innen [[treskurd|treskjæring]] og folkemusikk. | Slik som Odden var før, ble Herstøl en møteplass for kunstnere, både innen [[treskurd|treskjæring]] og folkemusikk. | ||
I 1919 skriver R. Torland dette i en artikkel om Gustav Vigeland: | |||
{{sitat| | |||
I 1882 var hans sidste aar paa skolen. Ikke længe efter flyttet familjen fra byen til Vigeland hvor Gustav arbeidet paa sin bror, Theodors, snekkerverksted, væsentlig med utskjæring. I denne tid utvikledes hans anlæg for træskjæring i betydelig grad og fremelskedes av Tarald Lauen, en gammel tusenkunstner der i bygden, som bodde paa gaarden Herstøl i nærheden av prestegaarden. Her vanket Gustav omtrent daglig, viste rem sine arbeider, - knivskafter, spaserstokker, dyrehoder m. m., som blev bedømt av Tarald, der skal ha git ham mer end en varm opmuntring. I denne tid var han ogsaa meget sammen med Tarald Lauens søn Elias, der ogsaa eiet betydelige evner paa dette omraade, og er viden bekjendt paa disse kanter som en udmerket træskjærer. Gustav Vigeland og Elias Lauen blev fra nu av gode venner. De var litt i slegt med hverandre, og den fælles interesse bandt dem sammen.<ref>[https://www.nb.no/items/f412e5b6c8154bb2f8e3213102632f73?page=9&searchText=Herst%C3%B8l Stavangeren, 8. november 1919: Gustav Vigeland : smaatræk fra hans barndoms- og ungdomsliv.]</ref>}} | |||
Ved folketellinga i 1891 finnes det bare ett Herstøl, og Herstølodden er nok ikke bebodd lengre. Her bor da Elias Tharaldsen gift, født 1866, Husmand med Jord, Træskjærer, sammen med hustru Andrea Thomasdtr f. 1860 i Holme Herred. De bor sammen med Elias sine foreldre, Tharald Olsen, f. 1826, Hægebostad Herred med yrke: Inderst, Fabrikant af Lommebøger af Skind og Treskjærer og kona Elisabet Christensdtr. f. 1825. Og så har Elias og Andrea en datter, Trine Amalie Eliasdtr, f. Marts 1889. Så bor Elias Gundersen her, "Fattiglem til Forpleining", ugift, f. 1823. Forsørges av Fattigvæsenet. Og på besøk er Severine Tobiasdtr, ugift. f. 1844, Dagarb., Vadsk osv. Bosatt: Mandal. Denne Elias er nok den "åndssvake" Elias som ble kalt "Elias i Ponsen", som Gustav Vigeland modellerte på Herstøl i 1896<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1ce2fa452e5e111284c2efa954379f6a?index=2#91 Gustav Vigeland : mennesket og kunstneren s. 88]</ref>. Elias het egentlig Elias Gundersen og var født ca 1821 i Ponsen, og døde 28. april 1899 på Hollumsland. Severine er trolig datter til Tobias og Anne Elisabet Guluvsdatter som bodde her på Herstøl tidligere. Det merkelige er at hun ikke er nevnt i skiftet etter halvbroren Abraham i 1874, men nå bor hun altså i Mandal og besøker sitt barndomshjem og sin tidligere svigerinne Andrea på Herstøl. | Ved folketellinga i 1891 finnes det bare ett Herstøl, og Herstølodden er nok ikke bebodd lengre. Her bor da Elias Tharaldsen gift, født 1866, Husmand med Jord, Træskjærer, sammen med hustru Andrea Thomasdtr f. 1860 i Holme Herred. De bor sammen med Elias sine foreldre, Tharald Olsen, f. 1826, Hægebostad Herred med yrke: Inderst, Fabrikant af Lommebøger af Skind og Treskjærer og kona Elisabet Christensdtr. f. 1825. Og så har Elias og Andrea en datter, Trine Amalie Eliasdtr, f. Marts 1889. Så bor Elias Gundersen her, "Fattiglem til Forpleining", ugift, f. 1823. Forsørges av Fattigvæsenet. Og på besøk er Severine Tobiasdtr, ugift. f. 1844, Dagarb., Vadsk osv. Bosatt: Mandal. Denne Elias er nok den "åndssvake" Elias som ble kalt "Elias i Ponsen", som Gustav Vigeland modellerte på Herstøl i 1896<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1ce2fa452e5e111284c2efa954379f6a?index=2#91 Gustav Vigeland : mennesket og kunstneren s. 88]</ref>. Elias het egentlig Elias Gundersen og var født ca 1821 i Ponsen, og døde 28. april 1899 på Hollumsland. Severine er trolig datter til Tobias og Anne Elisabet Guluvsdatter som bodde her på Herstøl tidligere. Det merkelige er at hun ikke er nevnt i skiftet etter halvbroren Abraham i 1874, men nå bor hun altså i Mandal og besøker sitt barndomshjem og sin tidligere svigerinne Andrea på Herstøl. | ||
| Linje 345: | Linje 352: | ||
Den 8. januar 1910 dør Tobine Andrea av "nyresygdom og underlivsbetendelse", 50 år gammel. Elias blir da sittende igjen alene med barna som er mellom 8 og 19 år gamle. Eldstedatter er flyttet da vi kommer til neste folketelling, i 1910. Da har Elias tatt navnet Louen, og bor her som enkemann med de fem barna; fabrikarbeider Thomas Andreas f. 1891, Tomally f. 1895, Emanuel August f. 1898, Ola f. 1900 og Margit f. 1902. | Den 8. januar 1910 dør Tobine Andrea av "nyresygdom og underlivsbetendelse", 50 år gammel. Elias blir da sittende igjen alene med barna som er mellom 8 og 19 år gamle. Eldstedatter er flyttet da vi kommer til neste folketelling, i 1910. Da har Elias tatt navnet Louen, og bor her som enkemann med de fem barna; fabrikarbeider Thomas Andreas f. 1891, Tomally f. 1895, Emanuel August f. 1898, Ola f. 1900 og Margit f. 1902. | ||
Ved folketellinga i 1920 bor det fire personer på Herstøl.<ref>Folketellinger: SAK, Folketelling 1920 for 1029 Sør-Audnedal herred, 1920, s. 41 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> | |||
== Andre som har bodd på Herstøl == | == Andre som har bodd på Herstøl == | ||
| Linje 368: | Linje 377: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Folketellinga 1865, Herstøl {{folketelling | * Folketellinga 1865, Herstøl {{folketelling|pf01038185002371|Elisabet Gulufsdatter|1865|Herstøl}} | ||
* Folketellinga 1865, Herstøl {{folketelling | * Folketellinga 1865, Herstøl {{folketelling|bf01038185002376|Tharald Olsen|1865|Herstøl (Ant. Herstølodden)}} | ||
* Folketellinga 1875, Herstølodden | * Folketellinga 1875, Herstølodden [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/919/ Digitalarkivet skannet folketelling 1875] | ||
* Folketellinga 1875, Herstøl | * Folketellinga 1875, Herstøl [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/921/ Digitalarkivet skannet folketelling 1875] | ||
* Folketellinga 1891, Herstøl [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52903/3552/ Digitalarkivet skannet folketelling 1891] | * Folketellinga 1891, Herstøl [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52903/3552/ Digitalarkivet skannet folketelling 1891] | ||
* Folketellinga 1900, Herstøl {{folketelling | * Folketellinga 1900, Herstøl {{folketelling|pf01037235001381|Elias Herstøl|1900|Herstøl}} | ||
* Folketellinga 1910, Herstøl {{folketelling | * Folketellinga 1910, Herstøl {{folketelling|pf01036595003082|Elias Louen|1910|Herstøl}} | ||
== Bøker og artikler om Herstøl == | == Bøker og artikler om Herstøl == | ||
| Linje 381: | Linje 390: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references> | <references /> | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
[[Kategori:Forlatte steder]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||