Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Hun vokste opp i Kristiania, som datter av kjøpmann [[Hagbarth August Grøntoft]] (1847-84) og Doris (Dorothea) f. Balchen (1848-1928). Faren døde da Hjørdis bare var seks år gammal, og mora måtte livnære seg ved blant annet å ta inn losjerende. I 1885 bodde familien i [[Munkegata (Oslo)|Munkegata]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. | Hun vokste opp i Kristiania, som datter av kjøpmann [[Hagbarth August Grøntoft]] (1847-84) og Doris (Dorothea) f. Balchen (1848-1928). Faren døde da Hjørdis bare var seks år gammal, og mora måtte livnære seg ved blant annet å ta inn losjerende. I 1885 bodde familien i [[Munkegata (Oslo)|Munkegata]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. | ||
Grunnutdanning tok Hjørdis Grøntoft ved Christiania Kunst- og Haandværksskole. Grøntoft studerte ornamentlære og senere bygningskunst i 3 ½ år. I løpet av denne tida tok hun et to-årig kurs (dagskole) for bygningshåndverkere ved Kunst- og Håndverksskolen (1895–1897). Hun fortalte seinere i sine søknader om økonomisk støtte, at bakgrunnen var et sterkt ønske om | Grunnutdanning tok Hjørdis Grøntoft ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Christiania Kunst- og Haandværksskole]]. Grøntoft studerte ornamentlære og senere bygningskunst i 3 ½ år. I løpet av denne tida tok hun et to-årig kurs (dagskole) for bygningshåndverkere ved Kunst- og Håndverksskolen (1895–1897). Hun fortalte seinere i sine søknader om økonomisk støtte, at bakgrunnen var et sterkt ønske om å utdanne seg til arkitekt. | ||
== Arkitektpraksis og videreutdanning == | == Arkitektpraksis og videreutdanning == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter studiene hadde hun praksis hos to anerkjente arkitekter i Kristiania. Den første var [[Ove Ekman]], en av samtidas mest produktive og kjente arkitekter. Den andre var [[Holger Sinding-Larsen]], som også hadde vært læreren hennes. | Etter studiene hadde hun praksis hos to anerkjente arkitekter i Kristiania. Den første var [[Ove Ekman]], en av samtidas mest produktive og kjente arkitekter. Den andre var [[Holger Sinding-Larsen]], som også hadde vært læreren hennes. | ||
I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, [[Sandsgården]] på Gjøvik. Bygningen har [[nasjonalromantisk]]e trekk, med islett av både [[sveitserstil|sveitser]]- og [[jugendstil]]. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]], som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren [[Hans Volckmar]] bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på [[Gjøvik gård]], hos Mjøen-familien. | I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, [[Sandsgården]] på Gjøvik. Bygningen har [[nasjonalromantisk]]e trekk, med islett av både [[sveitserstil|sveitser]]- og [[jugendstil]]. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]], som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren [[Hans Volckmar]] bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på [[Gjøvik gård]], hos Mjøen-familien. Grøntoft tegnet flere skisser av villaer for Alf Mjøen, og [[Tårnvillaen (Gjøvik)|Tårnvillaen]] på Gjøvik ser ut til å være bygd med utgangspunkt i hennes tegninger. | ||
{{thumb høyre|Sandsgården 2012.JPG|Sandsgården under oppussing i 2012.|Heidi Froknestad}} | {{thumb høyre|Sandsgården 2012.JPG|Sandsgården under oppussing i 2012.|Heidi Froknestad}} | ||
Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] i [[Akersbakken]] 27. | Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og [[The Royal Academy of Arts]] for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra [[Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse]]. Under studiene jobbet hun for arkitekt [[Edwin O. Sachs]]. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved [[Nerdrums Opmaalingskontor]]. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd [[Tormod Bassøe]] og fru Vilhelmine i [[Akersbakken]] 27. | ||
Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte [[Kristianiakrakket]] gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved [[Ecole des Beaux Arts]] i [[Paris]] for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står. | Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte [[Kristianiakrakket]] gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved [[Ecole des Beaux Arts]] i [[Paris]] for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen [[Nils Mikael Raknerud]], som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995). | I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen [[Nils Mikael Raknerud]], som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995). | ||
I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører [[Jacob Wulfsberg]]. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i [[De eldres vei]] 6 står ennå. Hun tegna også en | I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører [[Jacob Wulfsberg]]. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i [[De eldres vei]] 6 står ennå. Hun tegna også en bygård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913, som er godt synlig i bybildet i dag. | ||
Høsten 1918 fikk hele Raknerud-familien [[Spanskesjuken]]. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober. | Høsten 1918 fikk hele Raknerud-familien [[Spanskesjuken]]. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Spanskesjuken]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1918]] | [[Kategori:Dødsfall i 1918]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||