Hjelp:Bildetekster og bildebeskrivelser

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. okt. 2007 kl. 19:21 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: :''Denne artikkelen forteller hvordan man skriver en bildetekst. For informasjon om hvordan man legger den inn, se Hjelp:Bilder.'' ---- En '''bildetekst''' er en tittel eller merkelapp ...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen forteller hvordan man skriver en bildetekst. For informasjon om hvordan man legger den inn, se Hjelp:Bilder.

En bildetekst er en tittel eller merkelapp som settes under bilder for å forklare dem eller plassere dem inn i artikkelens kontekst. Denne siden gir en del tips for bildetekster, men er ikke et sett faste regler.

Bildetekst og bilde hører sammen. Når bildet står alene kan det være platt og uten særlig mening, men med en tekst blir betydningen for artikkelen åpenbar. En god bildetekst forklarer bildet på en kortfattet måte, slik at leseren virkelig ser det. Den kan gjøre bildet til en virkelig illustrasjon til artikkelen, i stedet for å bare være en fargeklatt. Det er også ofte at det er i bildeteksten det passer best å gi visse typer informasjon. Man kan legge inn wikilenker i teksten for å gjøre det lettere for lesere å forstå teksten.

Det er ikke alle bilder som trenger bildetekst. Noen er rett og slett dekorative, eller det er så åpenbart hva de viser at bildeteksten bare virker malplassert. Velger du å ikke legge inn en bildetekst er det bra om du bruker alternativ tekst (se Hjelp:Bilder).

Kriterier for gode bildetekster

Johannes Berven spelar på fjølfela si.

En god bildetekst:

  • identifiserer klart hva bildet viser
  • er konsis
  • viser hvorfor bildet er relevant for artikkelen
  • setter bildet inn i en kontekst
  • gjør leseren interessert i artikkelen
  • består av tittelen på det bildet viser eller en eller flere korte setninger

Forskjellige mennesker leser artikler på forskjellige måter. Noen begynner på toppen og leser hvert ord, mens andre leser ingressen og skummer så gjennom. Andre igjen kikker først på bilder, og da blir bildetekster viktige. Ikke fortell hele historien i bildeteksten, men vis at dette er en interessant artikkel.

Et triks for å finne på en god bildetekst er å tenke deg at du skal holde et foredrag basert på artikkelen. Du viser et bilde til tilhørerne – hvordan forklarer du bildet for dem? Hva vil du at de skal se i bildet? Hvorfor viser du dem nettopp det bildet? Hvis du ikke kommer på noe lurt å si passer kanskje ikke bildet i artikkelen i det hele tatt.

Klar identifikasjon av hva bildet viser

En av hovedoppgavene til en bildetekst er å identifisere hva bildet viser. Pass på at bildeteksten din gjør nettopp det. Viser bildet et maleri kan det være passende med tittel og kunstnerens navn, gjerne med wikilenke hvis det ikke står i artikkelen om kunstneren. Noen ganger er det viktig å datere bildet, for eksempel for å fortelle om et portrett er samtidig eller posthumt.

Geitbåtfæringen «Glomstadgeita» med Terje Brevik ved roret.

Vær konsis

Konsis betyr ikke nødvendigvis kort, men det er lett å skrive for langt i en bildetekst. Ethvert overflødig ord som fjernes gjør bildeteksten klarere og dermed mer virkningsfull. Mer enn tre linjer gir gjerne et galt inntrykk, og mange vil hoppe over teksten. Hvis bildeteksten må være lang kan det være fornuftig å gjøre bildet noe større – både fordi teksten da ser bedre ut, og fordi det gjerne er et tegn på at det er viktige detaljer i bildet som bør være synlige. Man kan også bruke bildets egen side til å legge inn ekstraforklaringer. Husk at på Commons: kan man godt legge inn norsk tekst sammen med andre språk.

Hølens gamle brannklokke er bevart og står nå ved bygdehuset Elverhøy.

Relevanse

En god bildetekst forklarer hvorfor bildet passer i artikkelen. For eksempel forklarer «Hølens gamle brannklokke er bevart og står nå ved bygdehuset Elverhøy.» både hva bildet viser (mange lesere vil ikke gjenkjenne en brannklokke) og hvor klokken befinner seg.

Husk at bildet må være relevant i seg selv. Å sette inn et maleri av et epletre med bildeteksten «Bygda er kjent for sine eplehager» kan gi leseren feilaktig inntrykk av at kunstneren bak bildet har en tilknytning til bygda man skriver om.

Fil:AtomicEffects-p4.jpg
Nagasaki etter USAs atomangrep 9. august 1945

Kontekst for bildet

Enkelte bilder gir bare skikkelig mening dersom man forteller om omstendighetene rundt det. Dette gjelder spesielt historiske bilder, der det ofte ikke er åpenbart for dagens lesere om det dreier seg om f.eks. en konfirmasjon eller en bygdefest.

Thornegården i Hølen. Sigrid Undsets rom lengst til venstre i første etasje.

Gjør leseren interessert

Bildeteksten bør lokke leseren til å gå dypere inn i artikkelen. I eksempelet forteller teksten noe bildet selv ikke kan formidle: Sigrid Undset har på et tidspunkt bodd i huset.

Skilt ved den gamle Kongeveien i Hølen.

Tittel eller fullstendige setninger

Bildeteksten må være forståelig. Enten bør den bestå av en typisk tittel, eller av en eller flere fullstendige setninger. Prøv å skrive en skikkelig setning, men la den være konsis. I eksempelet ved siden av kunne man skrevet «Skilt i Hølen», men «Skilt ved den gamle Kongeveien i Hølen» er en fullstendig setning som forklarer hvorfor det står et så forseggjort skilt der.

Spesielle situasjoner

Det er en del spesielle situasjoner, hvor det ikke er nødvendig med bildetekst:

  • Logoer for firmaer eller produkter, hvor logoen er i vanlig bruk.
  • Utsnitt av periodetabellen.
  • Bilder i infobokser av det artikkelen handler om (men hvis det er f.eks. et maleri av et slag i infoboksen må det oftest beskrives).
  • Bilder hvor det er helt åpenbart at det er direkte illustrasjon av artikkelen.

Det finnes også noen tilfeller hvor en spesiell type bildetekst trengs:

Torget i Hølen. Den fredede telefonkiosken i venstre billedkant.
  • Der man må bruke et større bilde for å illustrere noe, fordi det ikke er lett å lage et pent utsnitt som egen illustrasjon. I eksempelet er det tenkt at man skriver om den fredede telefonkiosken i Hølen, og ikke har andre bilder tilgjengelig enn oversiktsbildet over torget. Bildeteksten gjør det lett for leserne å fokusere på det som er sentralt i denne konteksten.
  • Der flere mennesker er avbildet må de identifiseres, eller man må identifisere i det minste den personen man bruker bildet på grunn av Er det mange personer på bildet kan man vurdere å lage en silhuett der de er nummerert.