Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Automatiske lenker
mIngen redigeringsforklaring |
(Automatiske lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{brukermanual}} | {{brukermanual}} | ||
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[ | Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]]. | ||
{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''litteraturhenvisninger''' (under overskiften «litteratur») over evt. anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «eksterne lenker»). | |||
I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[ | I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse. | ||
==Hvorfor sitere kilder== | ==Hvorfor sitere kilder== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Du kan også selv komme til å trekke noen konklusjoner i artiklene. Disse kan du ikke belegge med en kilde, men det er viktig at andre har anledning til å selv se på kildene. Da kan de trekke egne konklusjoner. Om det ender med en debatt er ikke det noe å fortvile over, meningsutvekslinger er viktige for å utvide vår kunnskap. | Du kan også selv komme til å trekke noen konklusjoner i artiklene. Disse kan du ikke belegge med en kilde, men det er viktig at andre har anledning til å selv se på kildene. Da kan de trekke egne konklusjoner. Om det ender med en debatt er ikke det noe å fortvile over, meningsutvekslinger er viktige for å utvide vår kunnskap. | ||
===For å forbedre | ===For å forbedre {{SITENAME}}s troverdighet og autoritet=== | ||
Dette punktet gjelder ikke bare det som står ovenfor, at alle skal kunne sjekke innholdet. Det er også et spørsmål om å skrive historie på en faglig forsvarlig måte, og det å oppgi kilder er en viktig del av det. | Dette punktet gjelder ikke bare det som står ovenfor, at alle skal kunne sjekke innholdet. Det er også et spørsmål om å skrive historie på en faglig forsvarlig måte, og det å oppgi kilder er en viktig del av det. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
==Når siterer du kilder== | ==Når siterer du kilder== | ||
Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å [[ | Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]]. | ||
Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger i | Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger i {{SITENAME}} (se bruk av <nowiki><</nowiki>ref> og <nowiki><</nowiki>references/> [[#Fotnoter|under]]). | ||
En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. ''Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005)''. Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset. | En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. ''Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005)''. Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset. | ||
| Linje 100: | Linje 100: | ||
===Fotnoter=== | ===Fotnoter=== | ||
Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I | Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I {{SITENAME}} angis dette med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <tt><nowiki><ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref></nowiki></tt> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den. | ||
Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <nowiki><references /></nowiki> og plasseres vanligvis under en overskrift ''Referanser''. | Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <nowiki><references /></nowiki> og plasseres vanligvis under en overskrift ''Referanser''. | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
===Trykt litteratur som kilde=== | ===Trykt litteratur som kilde=== | ||
Seksjonen som gjerne omtales som ''litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på | Seksjonen som gjerne omtales som ''litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på {{SITENAME}} en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''. | ||
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på | Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese. | ||
Vær oppmerksom når du ''oversetter'' en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp. | Vær oppmerksom når du ''oversetter'' en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp. | ||
| Linje 148: | Linje 148: | ||
===Lenker til nettsteder som kilde=== | ===Lenker til nettsteder som kilde=== | ||
Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til | Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til {{SITENAME}}s artikkel om dette. | ||
<div class="toccolours"> | <div class="toccolours"> | ||
| Linje 168: | Linje 168: | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
[[ | [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]] | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||