Hjula Væverier: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(→‎Eksterne lenker: Illustrasjon)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hjula veveri.jpg|Hjula veveri i 2007.}}
{{thumb|Hjula veveri.jpg|Det tidligere veverianlegget i 2007.}}
'''Hjula Væverier''' ble etablert av [[Halvor Schou]] (1823-1879), sønn av [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]]  (grunnleggeren av [[Schous bryggeri]]), i [[1848]]. Man hadde da 20 vevstoler i veveriet, i tillegg til et blekeri og en vattfabrikk. De første årene lå anlegget i [[Brenneribakken (Oslo)|Brenneribakken]]. Det ble da drevet av en dampmaskin. Noen år senere, i 1855, ble imidlertid anlegget flyttet til en ny tomt med vannfall mellom [[Beyerbrua]] og [[Vøyen gård]]. Det er denne bygningen man fremdeles kan se nordøst for Beyerbrua. Granitten til byggingen ble skaffet av Ole Martin Borrebækken på [[Grorud (Oslo)|Grorud]], teglsteinen kom for det meste fra [[Bjølsen Teglverk]]<ref>Malmstrøm 1982:80</ref>.  
'''[[Hjula Væverier]]''' var et veveri i [[Oslo]]. Det ble etablert av [[Halvor Schou]] (1823-1879), sønn av [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]]  (grunnleggeren av [[Schous bryggeri]]), i [[1848]]. Det var da 20 vevstoler i veveriet, i tillegg til et blekeri og en vattfabrikk. De første årene lå anlegget i [[Brenneribakken (Oslo)|Brenneribakken]]. Det ble da drevet av en dampmaskin. Noen år senere, i 1855, ble imidlertid anlegget flyttet til en ny tomt med vannfall mellom [[Beierbrua]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen gård]]. Det er denne bygningen man fremdeles kan se nordøst for Beyerbrua. Granitten til byggingen ble skaffet av Ole Martin Borrebækken på [[Grorud (Oslo)|Grorud]], teglsteinen kom for det meste fra [[Bjølsen Teglverk]]<ref>Malmstrøm 1982:80</ref>.  


"Hjula" vokste hurtig. Man utvidet anleggets fysiske areal og ble snart en betydelig bedrift og en viktig arbeidsplass; i [[1890]] hadde bedriften 779 ansatte, og i 1913 mellom 600 og 700. Av disse var størsteparten kvinner.  
«Hjula» vokste hurtig. Man utvidet anleggets fysiske areal og ble snart en betydelig bedrift og en viktig arbeidsplass; i [[1890]] hadde bedriften 779 ansatte, og i 1913 mellom 600 og 700. Av disse var størsteparten kvinner.  


I [[1946]] gikk Hjula Væverier inn i TEFAS (Tekstilforedling A/S), som gikk konkurs i [[1955]]. Hjula Væverier A/S ble lagt ned i [[1957]], og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann i 1971, men ble gjenoppbygd.
I [[1946]] gikk Hjula Væverier inn i TEFAS (Tekstilforedling A/S), som gikk konkurs i [[1955]]. Hjula Væverier A/S ble lagt ned i [[1957]], og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann i 1971, men ble gjenoppbygd.
Linje 11: Linje 11:
== Kilder ==
== Kilder ==
*Malmstrøm, Kari Hoel 1982: ''Fabrikk og bolig ved Akerselva'', Norsk teknisk museum
*Malmstrøm, Kari Hoel 1982: ''Fabrikk og bolig ved Akerselva'', Norsk teknisk museum
*[https://snl.no/Hjula_V%C3%A6verier Om Hjula Væverier hos Store Norske Leksikon]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 20: Linje 21:


[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Veverier]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Etableringer i 1848]]
[[Kategori:Etableringer i 1848]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.931079|N|10.756748|Ø}}
{{artikkelkoord|59.931079|N|10.756748|Ø}}