Skribenter
87 027
redigeringer
→Nasjonal Samling
({{bm}}) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]]s utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}} | {{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]]s utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}} | ||
{{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Billettene på [[trikken i Oslo]] under [[okkupasjonen 1940-1945|okkupasjonsårene]] var på ført NS' solkors som en del av [[nazifisering]]en av samfunnet.|[[Oslo byarkiv]]}} | {{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Billettene på [[trikken i Oslo]] under [[okkupasjonen 1940-1945|okkupasjonsårene]] var på ført NS' solkors som en del av [[nazifisering]]en av samfunnet.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
I [[1933]] ble solkorset<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 153 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter vikinghøvdingenes livgarde, og partiets hilsen var det gammelnordiske «heil og sæl»'' }}</ref> i de «nasjonale» fargene gull på rødt fra [[riksvåpen]]et innført som offisielt merke for Quislings parti, [[Nasjonal Samling]]. For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av [[Olav den hellige]]. I NS-litteraturen ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset». | I [[1933]] ble solkorset<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 153 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter vikinghøvdingenes livgarde, og partiets hilsen var det gammelnordiske «heil og sæl»'' }}</ref> i de «nasjonale» fargene gull på rødt fra [[riksvåpen]]et innført som offisielt merke for Quislings parti, [[Nasjonal Samling]], allerede tatt i bruk av forløperen [[Nordisk Folkereisning i Norge]]. For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av [[Olav den hellige]]. I NS-litteraturen ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset». | ||
Da NS under [[okkupasjonen 1940-1945]] ble det eneste lovlige og styrende partiet, ble korsfiguren tatt inn i et nytt statssymbol etter tysk forbilde, hvor det blir båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, og dette ble et alternativ til riksvåpenet. Dette kom blant annet i stedet for riksvåpenet på frimerkene det offentlige brukte («Offentig sak») fra høsten [[1942]]. I dette statssymbolet kan ørnen ses som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne. | Da NS under [[okkupasjonen 1940-1945]] ble det eneste lovlige og styrende partiet, ble korsfiguren tatt inn i et nytt statssymbol etter tysk forbilde, hvor det blir båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, og dette ble et alternativ til riksvåpenet. Dette kom blant annet i stedet for riksvåpenet på frimerkene det offentlige brukte («Offentig sak») fra høsten [[1942]]. I dette statssymbolet kan ørnen ses som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Ibestad kommune == | == Ibestad kommune == | ||
{{thumb|1917 Ibestad komm.png|[[Ibestad kommune|Ibestads kommunevåpen]] ble fastsatt i [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] den 19. desember 1986 med følgende [[blasonering]]: ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.''}} | {{thumb|1917 Ibestad komm.png|[[Ibestad kommune|Ibestads kommunevåpen]] ble fastsatt i [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] den 19. desember 1986 med følgende [[blasonering]]: ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.''}} | ||
Under restaureringen av [[Ibestad kirke]] i [[Troms]] i [[1967]] ble det funnet en sarkofagstein under kirkegulvet. Kirkestedet på Ibestad stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på denne tiden eller noe senere. Steinen har et hjulkors som relieffmotiv, og dette motivet ble senere til [[ | Under restaureringen av [[Ibestad kirke]] i [[Troms]] i [[1967]] ble det funnet en sarkofagstein under kirkegulvet. Kirkestedet på Ibestad stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på denne tiden eller noe senere. Steinen har et hjulkors som relieffmotiv, og dette motivet ble senere til [[Ibestads kommunevåpen]], med sølvfarge på blå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt i [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] den [[19. desember]] [[1986]] med følgende [[blasonering]]: ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.'' | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||