Hobøl kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(infoboks og includeonly våpen inn, kildeløse arealdata ut - ligger i infoboks)
Ingen redigeringsforklaring
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kommune
{{Infoboks tidligere kommune
| bgfarge              =  
| bgfarge              =  
| navn                  = Hobøl
| målform2              = nb
| navn                  = Hobøl kommune
| våpen                = 0138 Hobol komm.png
| våpen                = 0138 Hobol komm.png
| bilde                =  
| bilde                =  
| bildestr              =
| bildetekst            =  
| bildetekst            =  
| historisknavn        =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 0138
| kommunenummer        = 0138
| areal                = 140,39 km²
| folketall            = 5621 <small>(2018)</small>
| fylke                = [[Østfold]]
| fylke                = [[Østfold]]
| administrasjonssenter = [[Elvestad]]
| administrasjonssenter = [[Elvestad (Hobøl)|Elvestad]]
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
| grunnlagt            = 1838
| grunnlagt            =  
| opphør                = 2020
| sammenslåing          =  
| delt                  =
| fradeling            =
| sammenslått          =
| målform              = [[Nøytral]]
| delav                = [[Indre Østfold kommune]]
| url                  = www.hobol.kommune.no
| målform              = Nøytral
| url                  =  
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
{{thumb|Hobøl prestegård.jpg|Hobøl prestegård, som har gitt bygda navn. Betydningen er «høytliggende gård».|[[Johan J. Meyer]] (1923)}}
{{thumb|Hobøl prestegård.jpg|Hobøl prestegård, som har gitt bygda navn. Betydningen er «høytliggende gård».|[[Johan J. Meyer]] (1923)}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0138 Hobol komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''Hobøl''' er ei bygd, en kommune og et prestegjeld i [[Indre Østfold]]. Bygda grenser i sør mot [[Våler (Østfold)|Våler]], i øst mot [[Spydeberg]], i vest mot [[Vestby]] og [[Ski]] og i nord mot [[Ski kommune|Ski]] og [[Enebakk]]. Grensene mot nabokommunene har vært uendra siden 1837. Helt til 2010 utgjorde Hobøl også et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim ([[Indre Østfold politistasjon]]).  
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0138 Hobol komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''Hobøl''' er en tidligere kommune i [[Indre Østfold]]. Bygda grenser i sør mot [[Våler (Østfold)|Våler]], i øst mot [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], i vest mot [[Vestby kommune|Vestby]] og [[Ski kommune|Ski]] og i nord mot [[Ski kommune|Ski]] og [[Enebakk]]. Grensene mot nabokommunene var uendra fra opprettelsen i 1838 til kommunen ble innlemma i nye [[Indre Østfold kommune]] 1. januar 2020. Helt til 2010 utgjorde Hobøl også et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim ([[Indre Østfold politistasjon]]).  


Folketallet har sia ca. 1970 vært i sterk vekst. Mens kommunen i 1970 hadde 2901 innbyggere, er det i 2012 4911 personer som er bosatt i Hobøl. I tiårsperioden 1996–2006 hadde bygda den sterkeste befolkningsveksten blant kommunene i Østfold. Hobøl er integrert i arbeidsmarkedet i Stor-Oslo, med kort pendlingsavstand til både Oslo sentrum, Ski, Moss og Askim. I 2001 arbeidde hele 77 % av arbeidstakerne utafor kommunen. I Hobøl var det gjennom 1900-tallet beskjeden industri- og næringsutvikling.</onlyinclude>
Folketallet har sia ca. 1970 vært i sterk vekst. Mens kommunen i 1970 hadde 2901 innbyggere, er det i 2012 4911 personer som er bosatt i Hobøl. I tiårsperioden 1996–2006 hadde bygda den sterkeste befolkningsveksten blant kommunene i Østfold. Hobøl er integrert i arbeidsmarkedet i Stor-Oslo, med kort pendlingsavstand til både Oslo sentrum, Ski, Moss og Askim. I 2001 arbeidde hele 77 % av arbeidstakerne utafor kommunen. I Hobøl var det gjennom 1900-tallet beskjeden industri- og næringsutvikling.</onlyinclude>
Linje 26: Linje 29:


== Bygde- og innbyggernavn ==
== Bygde- og innbyggernavn ==
{{thumb høyre|Hobøl viadukt.jpg|Den 176 meter lange Hobøl viadukt. Østre linje er under bygging|[[Norsk Jernbanemuseum]] (1880-82)}}
{{thumb|Kommunegrense Hobøl Enebakk.jpg|Den tidligere kommunegrensa mellom Hobøl og Enebakk, som også var fylkesgrense mellom Akershus og Østfold. Skilt ved fylkesvei 120 på vestsida av vannet [[Mjær]].|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2016}}


Bygdenavnet uttales tradisjonelt /høbbeL/ eller /høbbøL/ (L=tjukk L). Nyere, skriftspråkpåvirka uttale er /håbbøL/ (hobbøL?). Hobøl er opprinnelig navn på prestegården og betyr «høytliggende gård» (sammensatt av adjektivet hàr, høy, og bæli, bosted). Etter [[Norsk stadnamnleksikon]] kalles en person fra Hobøl for ''hobøling''.
Bygdenavnet uttales tradisjonelt /høbbeL/ eller /høbbøL/ (L=tjukk L). Nyere, skriftspråkpåvirka uttale er /håbbøL/ (hobbøL?). Hobøl er opprinnelig navn på prestegården og betyr «høytliggende gård» (sammensatt av adjektivet hàr, høy, og bæli, bosted). Ifølge ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'' kalles en person fra Hobøl for ''hobøling''.


Det gamle navnet på Hobøl var Mossedal (''Morsardalr''), som ble brukt fram til 1600-tallet. Navnet kommer fra [[Mosseelva]] (nå kalt [[Hobølselva]] ovafor [[Vannsjø]]). En person fra Mossedal ble kalt ''Morsdælir''. I et brev fra 1210 henvender skribenten seg til «ollum Morsdælom», altså alle innbyggere i Mossedal.
Det gamle navnet på Hobøl var Mossedal (''Morsardalr''), som ble brukt fram til 1600-tallet. Navnet kommer fra [[Mosseelva]] (nå kalt [[Hobølselva]] ovafor [[Vannsjø]]). En person fra Mossedal ble kalt ''Morsdælir''. I et brev fra 1210 henvender skribenten seg til «ollum Morsdælom», altså alle innbyggere i Mossedal.


== Inndeling av bygda (sokn og fjerdinger) ==
== Inndeling av bygda (sokn og fjerdinger) ==
 
{{thumb høyre|Hobøl viadukt.jpg|Den 176 meter lange Hobøl viadukt. Østre linje er under bygging|[[Norsk Jernbanemuseum]] (1880-82)}}
Hobøl har sia høgmiddelalderen vært delt i to sokn, hovedsognet [[Hobøl sogn|Hobøl]] og annekset [[Tomter sogn|Tomter]]. Det finnes også spor etter [[Leksikon:Fjerding|fjerdingsinndeling]]. I middelalderen eksisterte Ytstefjerdingen og Øvstefjerdingen. På 1600-tallet er Ytrefjerdingen, Tomterfjerdingen, Bjervefjerdingen og Mellebyfjerdingen belagt. I andre halvdel av 1700-tallet fantes også Dalerfjerdingen.
Hobøl har sia høgmiddelalderen vært delt i to sokn, hovedsognet [[Hobøl sogn|Hobøl]] og annekset [[Tomter sogn|Tomter]]. Det finnes også spor etter [[Leksikon:Fjerding|fjerdingsinndeling]]. I middelalderen eksisterte Ytstefjerdingen og Øvstefjerdingen. På 1600-tallet er Ytrefjerdingen, Tomterfjerdingen, Bjervefjerdingen og Mellebyfjerdingen belagt. I andre halvdel av 1700-tallet fantes også Dalerfjerdingen.


Linje 41: Linje 44:


På 1980-tallet var imidlertid Hobøl ute av bildet. I stortingsmelding nr. 36 fra 1984 ble det anbefalt å bygge ut både Fornebu og Gardermoen og samtidig oppheve båndlegginga av grunn i Hobøl. I 1987 ble det igjen foreslått å bygge ny hovedflyplass,  men alternativene var Fornebu, Gardermoen og Hurum. Hurum ble først vedtatt (1988), før værmålinger satte en stopper for dette alternativet. Da saken kom opp på ny i 1992, ønska Høyre primært at Hobøl igjen skulle utredes, men partiet ble stående aleine. For å unngå en delt løsning (Sp og KrFs standpunkt) stemte Høyre derfor for Arbeiderpartiets forslag om Gardermoen.
På 1980-tallet var imidlertid Hobøl ute av bildet. I stortingsmelding nr. 36 fra 1984 ble det anbefalt å bygge ut både Fornebu og Gardermoen og samtidig oppheve båndlegginga av grunn i Hobøl. I 1987 ble det igjen foreslått å bygge ny hovedflyplass,  men alternativene var Fornebu, Gardermoen og Hurum. Hurum ble først vedtatt (1988), før værmålinger satte en stopper for dette alternativet. Da saken kom opp på ny i 1992, ønska Høyre primært at Hobøl igjen skulle utredes, men partiet ble stående aleine. For å unngå en delt løsning (Sp og KrFs standpunkt) stemte Høyre derfor for Arbeiderpartiets forslag om Gardermoen.
== Ordførere ==
[[Olav Breivik]] fra [[Høyre]] var den siste ordføreren i Hobøl. Han satt fra 2015 til 2019, da kommunen gikk inn i Indre Østfold.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 48: Linje 55:
*[[Schmidt, Tom]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 1 - Hobøl'', Oslo 1994, s. 55-56 og 171-172.
*[[Schmidt, Tom]]: ''[[Bustadnavn i Østfold]] 1 - Hobøl'', Oslo 1994, s. 55-56 og 171-172.
*[http://snl.no/Hob%C3%B8l Store norske leksikon]
*[http://snl.no/Hob%C3%B8l Store norske leksikon]
*''[[Trønder-Avisa]]'', 9. oktober 1992: «Flertall for Gardermoen»
*''[[Trønder-Avisa]]'', 9. oktober 1992: «Flertall for Gardermoen».
*{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Hob%C3%B8l|Liste over ordførere i Hobøl}}


[[Kategori:Hobøl kommune| ]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Kommuner i Østfold]]
[[Kategori:Hobøl| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1838]]
[[Kategori:Opphør i 2020]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 09:55

Hobøl kommune
0138 Hobol komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0138
Fylke Østfold
Kommunesenter Elvestad
Areal i  km²(2020) 140,39 km²
Folketall 2020 5621 (2018)
Grunnlagt 1838
Opphørte 2020
Nå del av Indre Østfold kommune
Målform Nøytral
Hobøl prestegård, som har gitt bygda navn. Betydningen er «høytliggende gård».
Foto: Johan J. Meyer (1923)

Hobøl er en tidligere kommune i Indre Østfold. Bygda grenser i sør mot Våler, i øst mot Spydeberg, i vest mot Vestby og Ski og i nord mot Ski og Enebakk. Grensene mot nabokommunene var uendra fra opprettelsen i 1838 til kommunen ble innlemma i nye Indre Østfold kommune 1. januar 2020. Helt til 2010 utgjorde Hobøl også et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim (Indre Østfold politistasjon).

Folketallet har sia ca. 1970 vært i sterk vekst. Mens kommunen i 1970 hadde 2901 innbyggere, er det i 2012 4911 personer som er bosatt i Hobøl. I tiårsperioden 1996–2006 hadde bygda den sterkeste befolkningsveksten blant kommunene i Østfold. Hobøl er integrert i arbeidsmarkedet i Stor-Oslo, med kort pendlingsavstand til både Oslo sentrum, Ski, Moss og Askim. I 2001 arbeidde hele 77 % av arbeidstakerne utafor kommunen. I Hobøl var det gjennom 1900-tallet beskjeden industri- og næringsutvikling.

Tyngdepunktet av befolkningen bor nord i kommunen. De største tettstedene er Tomter, Knapstad og Ringvoll, mens kommuneadministrasjonen ligger på Elvestad. Tomter og Knapstad er også stasjoner på Østfoldbanens østre linje. E 18 og Fylkesveg 120 går gjennom Hobøl. På 1970-tallet var det også aktuelt å legge den nye hovedflyplassen for Østlandet til østfoldbygda, men til slutt ble Gardermoen valgt.

Bygde- og innbyggernavn

Den tidligere kommunegrensa mellom Hobøl og Enebakk, som også var fylkesgrense mellom Akershus og Østfold. Skilt ved fylkesvei 120 på vestsida av vannet Mjær.
Foto: Trond Nygård (2016).

Bygdenavnet uttales tradisjonelt /høbbeL/ eller /høbbøL/ (L=tjukk L). Nyere, skriftspråkpåvirka uttale er /håbbøL/ (hobbøL?). Hobøl er opprinnelig navn på prestegården og betyr «høytliggende gård» (sammensatt av adjektivet hàr, høy, og bæli, bosted). Ifølge Norsk stadnamnleksikon kalles en person fra Hobøl for hobøling.

Det gamle navnet på Hobøl var Mossedal (Morsardalr), som ble brukt fram til 1600-tallet. Navnet kommer fra Mosseelva (nå kalt Hobølselva ovafor Vannsjø). En person fra Mossedal ble kalt Morsdælir. I et brev fra 1210 henvender skribenten seg til «ollum Morsdælom», altså alle innbyggere i Mossedal.

Inndeling av bygda (sokn og fjerdinger)

Den 176 meter lange Hobøl viadukt. Østre linje er under bygging
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1880-82)

Hobøl har sia høgmiddelalderen vært delt i to sokn, hovedsognet Hobøl og annekset Tomter. Det finnes også spor etter fjerdingsinndeling. I middelalderen eksisterte Ytstefjerdingen og Øvstefjerdingen. På 1600-tallet er Ytrefjerdingen, Tomterfjerdingen, Bjervefjerdingen og Mellebyfjerdingen belagt. I andre halvdel av 1700-tallet fantes også Dalerfjerdingen.

Hovedflyplass i Hobøl?

I 1972 vedtok Stortinget at den framtidige hovedflyplassen for Østlandet burde ligge i Hobøl. Trafikkprognosene tilsa at Fornebu og Gardermoen snart ikke ville ha tilstrekkelig kapasitet, og at Hobøl skulle erstatte disse flyplassene. Etter stortingsvedtaket ble det båndlagt store arealer til flyplass i østfoldbygda.

På 1980-tallet var imidlertid Hobøl ute av bildet. I stortingsmelding nr. 36 fra 1984 ble det anbefalt å bygge ut både Fornebu og Gardermoen og samtidig oppheve båndlegginga av grunn i Hobøl. I 1987 ble det igjen foreslått å bygge ny hovedflyplass, men alternativene var Fornebu, Gardermoen og Hurum. Hurum ble først vedtatt (1988), før værmålinger satte en stopper for dette alternativet. Da saken kom opp på ny i 1992, ønska Høyre primært at Hobøl igjen skulle utredes, men partiet ble stående aleine. For å unngå en delt løsning (Sp og KrFs standpunkt) stemte Høyre derfor for Arbeiderpartiets forslag om Gardermoen.

Ordførere

Olav Breivik fra Høyre var den siste ordføreren i Hobøl. Han satt fra 2015 til 2019, da kommunen gikk inn i Indre Østfold.

Kilder og litteratur