Skribenter
6 910
redigeringer
→Navnet
Ingen redigeringsforklaring |
(→Navnet) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| koords = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}} | | koords = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}} | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca. 10 kilometer vest for byen [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av [[Holtefjell]] som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som renner via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude> | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:Hoensvannet.jpg|thumb|225px|Badeplass ved Hoensvannet ]]</includeonly>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca. 10 kilometer vest for byen [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av [[Holtefjell]] som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som renner via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude> | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Navnet kommer åpenbart av gårdsnavnet [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], men det er lite sannsynlig at dette området noen gang har tilhørt Hoen-gårdenes utmark. Trolig har vannet opprinnelig hatt et annet navn, men det er ikke kjent. Eierne av Hoen har helt siden middelalderen utnyttet vannrettighetene i vassdraget til mølledrift, og fra 1600-tallet ble det bygd deminger i forbindelse med driften av [[Hoenssagene]] og [[Hoensmøllene]]. Hoensvannet var demmet opp av en tredemning alt på slutten av 1600-tallet, og i 1784 ble det bygd en steindemning, som det fortsatt er synlige rester av under vann. Denne [[Hoensvannsdammen]] ble fjernet i forbindelse med oppdemmingen av Hoensvannsløken. | Navnet kommer åpenbart av gårdsnavnet [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], men det er lite sannsynlig at dette området noen gang har tilhørt Hoen-gårdenes utmark. Trolig har vannet opprinnelig hatt et annet navn, men det er ikke kjent. Eierne av Hoen har helt siden middelalderen utnyttet vannrettighetene i vassdraget til mølledrift, og fra 1600-tallet ble det bygd deminger i forbindelse med driften av [[Hoenssagene]] og [[Hoensmøllene]]. Hoensvannet var demmet opp av en tredemning alt på slutten av 1600-tallet, og i 1784 ble det bygd en steindemning, som det fortsatt er synlige rester av under vann. Denne [[Hoensvannsdammen]] ble fjernet i forbindelse med oppdemmingen av Hoensvannsløken. I 2020 ble det gjort en full opprustning av Løken etter store lekkasjer gjennom flere år. | ||
==Seterdrift, husmannsplasser og hytter== | ==Seterdrift, husmannsplasser og hytter== | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], [[Hanseplass (Haugset)|Hanseplass]], [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]]. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]]. | Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], [[Hanseplass (Haugset)|Hanseplass]], [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]]. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]]. | ||
Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som i 1980 flyttet den siste beboeren ned til bygda. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet | Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som i 1980 flyttet den siste beboeren ned til bygda. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet og i tillegg rundt 20 ved Hoensvannsløken. Den beste badeplassen ved vannet er åpen for allmennheten. Her ble [[Hoensvannshotellet|Hoensvannet Turisthotell]] bygget i [[1939]], og dette området er seinere innløst av Øvre Eiker kommune. I 1949 startet Svein Woldstad bussrute fra Hokksund til Hoensvannet. | ||
==Omgivelsene== | ==Omgivelsene== | ||