Hoensvannet: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
| koords        = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}}
| koords        = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}}
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca. 10 kilometer vest for byen [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av [[Holtefjell]] som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som renner via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude>
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:Hoensvannet.jpg|thumb|225px|Badeplass ved Hoensvannet ]]</includeonly>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca. 10 kilometer vest for byen [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av [[Holtefjell]] som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som renner via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude>


==Navnet==
==Navnet==
Navnet kommer åpenbart av gårdsnavnet [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], men det er lite sannsynlig at dette området noen gang har tilhørt Hoen-gårdenes utmark. Trolig har vannet opprinnelig hatt et annet navn, men det er ikke kjent. Eierne av Hoen har helt siden middelalderen utnyttet vannrettighetene i vassdraget til mølledrift, og fra 1600-tallet ble det bygd deminger i forbindelse med driften av [[Hoenssagene]] og [[Hoensmøllene]]. Hoensvannet var demmet opp av en tredemning alt på slutten av 1600-tallet, og i 1784 ble det bygd en steindemning, som det fortsatt er synlige rester av under vann. Denne [[Hoensvannsdammen]] ble fjernet i forbindelse med oppdemmingen av Hoensvannsløken.
Navnet kommer åpenbart av gårdsnavnet [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], men det er lite sannsynlig at dette området noen gang har tilhørt Hoen-gårdenes utmark. Trolig har vannet opprinnelig hatt et annet navn, men det er ikke kjent. Eierne av Hoen har helt siden middelalderen utnyttet vannrettighetene i vassdraget til mølledrift, og fra 1600-tallet ble det bygd deminger i forbindelse med driften av [[Hoenssagene]] og [[Hoensmøllene]]. Hoensvannet var demmet opp av en tredemning alt på slutten av 1600-tallet, og i 1784 ble det bygd en steindemning, som det fortsatt er synlige rester av under vann. Denne [[Hoensvannsdammen]] ble fjernet i forbindelse med oppdemmingen av Hoensvannsløken. I 2020 ble det gjort en full opprustning av Løken etter store lekkasjer gjennom flere år.


==Seterdrift, husmannsplasser og hytter==
==Seterdrift, husmannsplasser og hytter==
Skribenter
6 910

redigeringer