Hoensvannet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
| koords        = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}}
| koords        = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}}
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca. 10 kilometer vest for tettstedet [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som renner via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca. 10 kilometer vest for tettstedet [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av [[Holtefjell]] som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som renner via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude>


==Navnet==
==Navnet==
Linje 21: Linje 21:
Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], [[Hanseplass (Haugset)|Hanseplass]], [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]].  Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]].
Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], [[Hanseplass (Haugset)|Hanseplass]], [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]].  Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]].


Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som på 1970-tallet forekom det helårsbosetning her. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i løpet av mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet, og i tillegg rundt 20 ved Hoensvannsløken. Den beste badeplassen ved vannet er imidlertid åpen for allmennheten. Her ble [[Hoensvannshotellet|Hoensvannet Turisthotell]] anlagt i [[1938]], og dette området er seinere innløst av Øvre Eiker kommune.
Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som i 1980 flyttet den siste beboeren ned til bygda. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i
mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet, og i tillegg rundt 20 ved Hoensvannsløken. Den beste badeplassen ved vannet er imidlertid åpen for allmennheten. Her ble [[Hoensvannshotellet|Hoensvannet Turisthotell]] bygget i [[1939]], og dette området er seinere innløst av Øvre Eiker kommune.


==Omgivelsene==
==Omgivelsene==
Skribenter
6 910

redigeringer