Skribenter
87 027
redigeringer
→Virksomheter
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Virksomheter == | == Virksomheter == | ||
Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)|Braker]] (som [[Bragernes]] | Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården [[Braker (Drammen)|Braker]] (som [[Bragernes]] har navn etter) og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet ''Mølleholmen''. | ||
Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786. | Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og [[Gabriel Omsted (1740–1786)|Gabriel Omsted]] (1740–1786). Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786. | ||
I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette | I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]]. | ||
Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve | Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve. Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk. | ||
Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier. | |||
Skipsbyggeriet ble utskilt og solgt til Jørgensen & Knudsen, etablert av driftslederen ved verftet [[Jens Jørgensen (1824–1908)|Jens Jørgensen]] (f. 1824 i Slagen i [[Sem (Tønsberg)|Sem]], død 1908) og hans svigerfar, skipsreder Sven Knudsen. | |||
I 1872 ble [[Drammenbanen|jernbanelinjen Christiania – Drammen]] lagt over Holmen, og i 1916 kjøpte Drammen kommune 100 mål av Holmen til [[Drammen havn|havneformål]]. | |||
I dag er øya et nærings- og industriområde for blant andre Drammen Havnevesen, Drammen Bilhavn A/S, Felleskjøpet, Norsk Olje A/S, Koneisto Norge A/S, B. H. Ramberg A/S, [[Norsk Kabelfabrikk|Draka Norsk Kabel]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||