Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Se [[Holmenkollbanen]] for informasjon om T-banelinja mellom Stortinget og Frognerseteren stasjoner.'' | :''Se [[Holmenkollbanen]] for informasjon om T-banelinja mellom Stortinget og Frognerseteren stasjoner.'' | ||
{{thumb|Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|Nedgangen til A/S Holmenkolbanens [[Valkyrie plass stasjon]], nå nedlagt.|[[Leif Ørnelund]]|1963}} | {{thumb|Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|Nedgangen til A/S Holmenkolbanens [[Valkyrie plass stasjon]], nå nedlagt.|[[Leif Ørnelund]]|1963}} | ||
{{thumb|3290 Vinderen st - no-nb digifoto 20150910 00004 bldsa PK09251.jpg|[[Vinderen stasjon]] med administrasjonsbygningen fra 1912, ark. Carl Michalsen. Revet i 1971.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Holmenkolbanen (foretak)|A/S Holmenkolbanen]]''' var et privat selskap for [[T-bane|forstadsbanedrift]] i [[Oslo]]. Det ble grunnlagt 17. februar 1896 etter iherdig arbeid av herrene [[Halvor Emil Heyerdahl]] og [[Albert Fenger-Krog]]. I tillegg til Holmenkollbanen drev selskapet også [[Røabanen]], [[Sognsvannsbanen]] og tunnelen mellom [[Majorstuen stasjon]] og [[Nationaltheatret stasjon]]; det var altså ikke identisk med det vi i dag tenker på som Holmenkollbanen mellom [[Stortinget stasjon|Stortinget]] og [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]. Drifta ble 1. august 1975 overtatt av [[Oslo Sporveier]], og i 1991 ble A/S Holmenkolbanen formelt fusjonert inn i det kommunale selskapet. Året etter, den 6. mai 1992, ble selskapet formelt oppløst. | '''[[Holmenkolbanen (foretak)|A/S Holmenkolbanen]]''' var et privat selskap for [[T-bane|forstadsbanedrift]] i [[Oslo]]. Det ble grunnlagt 17. februar 1896 etter iherdig arbeid av herrene [[Halvor Emil Heyerdahl]] og [[Albert Fenger-Krog]]. I tillegg til Holmenkollbanen drev selskapet også [[Røabanen]], [[Sognsvannsbanen]] og tunnelen mellom [[Majorstuen stasjon]] og [[Nationaltheatret stasjon]]; det var altså ikke identisk med det vi i dag tenker på som Holmenkollbanen mellom [[Stortinget stasjon|Stortinget]] og [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]. Drifta ble 1. august 1975 overtatt av [[Oslo Sporveier]], og i 1991 ble A/S Holmenkolbanen formelt fusjonert inn i det kommunale selskapet. Året etter, den 6. mai 1992, ble selskapet formelt oppløst. | ||
[[Holmenkollbanen]]s første stadium mellom [[Majorstuen stasjon]] og [[Slemdal stasjon]] åpna i 1898. Banens egentlige oppstart regnes ofte fra 31. mai 1898 da strekningen Majorstuen - [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] (Besserud) ble åpnet for ordinær drift. 15. mai 1916 begynte en å trafikkere neste etappe, strekningen Holmenkollen - Frognerseteren. Siste del av banen, Nationaltheatret - Majorstuen åpnet 28. juni 1928, etter et komplisert tunnelarbeid de foregående år. Dette arbeidet knekket selskapet økonomisk, og [[A/S Akersbanerne]] overtok aksjemajoriteten. Dette betydde at A/S Holmenkolbanen fikk ansvar for utbygging av Sognsvannsbanen, som sto ferdig 10. oktober 1934, og det som etter hvert skulle bli Røabanen. | [[Holmenkollbanen]]s første stadium mellom [[Majorstuen stasjon]] og [[Slemdal stasjon]] åpna i 1898. Banens egentlige oppstart regnes ofte fra 31. mai 1898 da strekningen Majorstuen - [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] (Besserud) ble åpnet for ordinær drift. 15. mai 1916 begynte en å trafikkere neste etappe, strekningen Holmenkollen - Frognerseteren. Siste del av banen, Nationaltheatret - Majorstuen åpnet 28. juni 1928, etter et komplisert tunnelarbeid de foregående år. Dette arbeidet knekket selskapet økonomisk, og [[A/S Akersbanerne]] overtok aksjemajoriteten. Dette betydde at A/S Holmenkolbanen fikk ansvar for utbygging av Sognsvannsbanen, som sto ferdig 10. oktober 1934, og det som etter hvert skulle bli Røabanen. | ||
Selskapet hadde vognhaller, verksted og kontor på Majorstuen stasjon, der man fortsatt kan se selskapets logo på veggen til en av bygningene. I 1912 flytta kontorene til en stor nyoppført stasjonsbygning i nybarokk på [[ | Selskapet hadde vognhaller, verksted og kontor på Majorstuen stasjon, der man fortsatt kan se selskapets logo på veggen til en av bygningene. I 1912 flytta kontorene til en stor nyoppført stasjonsbygning i [[nybarokk]] på [[Vinderen stasjon]]. arkitekt for denne var [[Carl Michalsen]]. | ||
I 1962 flytta de så til [[Majorstuhuset]], der de var til fusjoneringa i 1991. | I 1962 flytta de så til [[Majorstuhuset]], der de var til fusjoneringa i 1991. |