Holmenkollbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 16: Linje 16:
== Etappevis utbygging videre ==
== Etappevis utbygging videre ==
{{thumb|Nationaltheatret stasjon nedganger.jpg|Nedgangene til stasjonsområdet på [[Nationaltheatret stasjon]] ved åpningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]|1928}}
{{thumb|Nationaltheatret stasjon nedganger.jpg|Nedgangene til stasjonsområdet på [[Nationaltheatret stasjon]] ved åpningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]|1928}}
Ved starten var det bare strekningen fra Majorstuen til Slemdal som var i drift. Strekningen var på 3,4 kilometer, og var foreløpig den eneste som hadde dobbeltspor. Etter hvert ble et enkeltspor etablert videre opp til Holmenkollen stasjon - dagens Besserud stasjon - og først i [[1905]] var strekningen Majorstuen-Holmenkollen fullt ferdig med dobbeltspor.
Ved starten var det bare strekningen fra Majorstuen til Slemdal som var i drift. Strekningen var på 3,4 kilometer, og var foreløpig den eneste som hadde dobbeltspor. Etter hvert ble et enkeltspor etablert videre opp til Holmenkollen stasjon - dagens Besserud stasjon - som åpnet i 1898. Først i [[1905]] var strekningen Majorstuen-Holmenkollen fullt ferdig med dobbeltspor.


Slemdal var de første årene banens hovedstasjon, og var den første som fikk stasjonsbygning ved siden av endestasjonene Majorstuen og Holmenkollen.  Slemdal ble utstyrt med vikespor mot vognhall, verksted og kraftforsyningsstasjon. Her ble også baneselskapets administrasjon plassert.
Slemdal var de første årene banens hovedstasjon, og var den første som fikk stasjonsbygning ved siden av endestasjonene Majorstuen og Holmenkollen.  Slemdal ble utstyrt med vikespor mot vognhall, verksted og kraftforsyningsstasjon. Her ble også baneselskapets administrasjon plassert.